Hei igjen,

Skjønner at det er Pinse i resten av Norge (og kanskje andre steder i verden) nå. Her er det bare nok en dag i paradis. Klarer ikke helt å holde styr på ukedagene, men hva betyr vel det? Det regnet i går kveld og det er bra vær nå og vi har forlatt Silda (se bilder) og akkurat rundet Stadlandet. Det er det som betyr noe. Vi hadde skikkelig seilevind og skikkelige bølger for skikkelige karer (om det ikke blir alt for mye da..). Det er bare en helt fantastisk deilig følelse å seile 7 knop i meditativ tilstand i disse store dønningene. Vilt og fantastisk. Måtte det aldri ta slutt.

Men det gjorde det, vi tok et blikk bakover og så en Bavaria 46 med fulle seil som tok oss igjen. Panikken ble stor om bord, alle seil ble finjustert og farten gikk opp, men fremdeles seg Bavarian opp til oss og forbi. Vi (kanskje mest jeg) fikk gråten i halsen og lurte på om det gikk fly fra Ålesund og hjem, men akk, lettelsen ble stor da vi fikk en liten mistanke og tok opp kikkerten. Bavariamannen kjørte full motor i tillegg til fulle seil. Når han hadde passert oss ble han plutselig helt rådløs, hvor skal jeg …. Og seilte frem og tilbake som en hodeløs høne, inntill vi jibbet og han jibbet i nogenlunde samme retning. Så stakk han av gårde med full motor igjen med kurs rett inn mot en sund (korteste vei til Ålesund). Men så sa han vel at vi lå på en annen kurs og skjønte at noe var rart, tok en titt på kartet gikk 90 grader på gammel kurs og kom til oss igjen. Han hadde nok da funnet ut at sundet har en bro som han neppe kommer under og da hadde han nok fått en motorbåt og det hadde kanskje vært like greit. En liten pinne hadde kanskje stått igjen og det kunne jjo ha minnet han om gode gamle dager hvor han hadde seilbåt og skremte vettet av noen Sweden Yacht seilere.

Jeg nevnte i bloggen i går at vi skulle på jakt i dag. Vi får jo Per Gunnar og Marianne om bord og det vil vel ikke overaske så mange at sistnevnte er en «hun». Støvsugeren må ut å jakte på hybelkaniner (eller heter de noe annet når de er om bord i en skute mon tro. Kanskje vi kunne kalle de kabinkaniner?) I motsetning til de som bor i hybler flytter kabinkaninene seg rundt etter som skuta legger seg over fra den om ene til den andre siden så det blir en skikkelig jakt, men jeg tror de fleste nå hviler ut sammen med mange kamerater i støvsugerposen. Der kan de få lov å formere seg så mye de vil. I tillegg må vi i gang med en leteaksjon. Hvor i all verden stuet vi bort pynteputene og alle pleddene med stjerner på ?

For øvrig har det gått opp for oss at det er noe som heter tidevann her i Nord. Forskjell på høy og lavvann er så langt opp mot 1,5 meter og det blir mye mer. Fortøyning blir dermed en liten utfordring. Om man legger til på en flytebrygge og har 3,0 meter dybde er man jo veldig fornøyd når Capraia stikker 2,35, eller hur? Men oops… det var høyvann og om man da ikke har sjekket tidevannstabellen kan man risikere at det er kun 2 meter dybde ved flytebrygga når man våkner og da kan det være at skuta står litt på skrå og at man ruller ut av senga med de konsekvenser det kan få. Da blir litt overheng etter Cognac som detaljer å regne. Man må jo nesten være professor i matematikk for å seile her oppe og man blir jo ikke klokere av å rulle ut av senga og slå hodet (om man da ikke skulle ha flaks å få ristet noen ting på plass),

Enda verre blir det om man fortøyer til en fast betong eller tre brygge som ikke flyter. Bruker man godt sør norsk fortøyningsfilosofi, slakke brest (ja, gutter det er en e og ikke ø selv om båten er en hun) som er 90 grader på brygga og stramme spring når det er høyvann, vil skuta fort bli hengende på tørk om morgenen når man våkner til allmenn forlystelse for allmenheten. Det kan jo være hyggelig å underholde andre, men kanskje ikke på den måten. Man tørker klær og nesa, men altså ikke en flott seilbåt (selv om den er Svensk). Konklusjonen her blir, laaange tamper i alle retninger.

I skrivende stund har vi rundt 30 nm til Ålesund, sola skinner og så nå må jeg opp å ta på meg solhatten og solkrem (ja, i dag SKAL jeg huske det Katarina).

Da er jeg nede i salongen igjen. Det har vært en helt fantastisk dag på havet. Det er sjarm å gå innaskjærs med det er bare utrolig flott på de store bøljane blå. Vi er snart i Ålesund og da tror jeg det kommer til å bli lite tid til blogg skriving så jeg avslutter dagens her og nå.