Blogg 47 - Dag 18 - Flere overraskelser. 

Vi har nå vært ute i 18 dager og 17 netter.  Vi har i skrivende stund, en kveldsvakt, 680 NM igjen til Papeete. På 5 døgn skulle vel mye være gjort. Vi er godt over 30 båter i flåten. Vi lå blant de første når vi fikk beskjed om å endre kurs og mål og gjorde det med en gang. Flere av det andre båtene er ikke så lydige som oss og fortsetter til det opprinnelige målet. De har fått advarsler. Myndighetene kan be de om å forlate båtene, på svai, for så å sende de hjem med et charterfly. Tipper at mange av de ikke har mat, vann og eller diesel nok til å fortsette til Papeete direkte som vi og 11 andre båter gjør. Ryktene sier at noen planlegger å bunkre å så fortsette til Fiji, en Atlanterhavskrysning til, andre til Hawaii (amerikanerne) og det er 2000 NM minimum. 

Vi går videre på stø kurs. Hurra, vi leder og ligger som båt nummer 1.  Vi fylte opp fulle tanker pluss en del kanner på Galapagos, i alt godt over 2000 liter. En del av de andre lo litt av oss, de ler ikke nå. 

Flere overraskelser. Etter mye om og menn har vi klart å skaffe billetter og back up billetter hjem den 3 april og var godt fornøyde med det. Idag kom beskjeden om at alle internasjonale flights fra og til Tahiti blir stoppet fra og med 23 mars. Da er vi fremdeles på havet. De vil ikke at vi skal komme, de vil ikke at vi skal bli men de vil ikke sende oss ut av landet med fly og ingen andre vil ha oss på besøk. Vi jobber med saken. UD er involvert og så får vi se hva som skjer. Vi har i i alle fall fått båtplass på en brygge og det er jo flott. Vi har begynt å se om det kan finnes et hyggelig hotell vi kunne bo på noen dager, men vi må nok etter all sannsynlighet holde oss i båten. Vi får se. 

Om vi ikke får lov til å reise kan vi jo bli en stund i Fransk Polynesia. 1 år eller 2. Det høres jo ikke så verst ut. Vi må jo se positivt på det. Katarina kan sikker finne noen pensler og litt maling og jeg kan kjøpe båt og fiske. Når turist-kjøret kommer i gang igjen kan Katarina selge bilder til turistene. Hun har jo mørkt hår og har litt mørk hud og Amerikanere som ikke kan et fnugg Fransk går nok lett på limpinnen og tror hun er lokal. De er jo lettlurte, det har vi jo sett med Trumpern.  Jeg kan være bokholder og telle pengene når jeg ikke dykker eller fisker. Kanskje de har en golfbane her også. Det tar jo mye tid, spesielt med tanke på de lange lunsjen etterpå. Det går an det også. Langrennsformen kommer riktignok til å bli dårlig, men det ser ut til at den kommer til å bli i Norge også. Kanskje det ikke er så ille å bli låst fast her. Vi får jo ikke se familie og venner når vi kommer til Norge allikevel så kanskje vi bare skulle slå oss ned og lære litt Fransk og hva ellers det er mulig å lære på Tahiti. Vi kan jo ha noen Skype fester som nevnt i gårsdagens blogg. Dere i ullundertøy og boblejakker og vi i kortermet og shorts (og kanskje uten sokker i sandalene). Det dumme er at vi får vel portforbud her også så kjære foreldre, fortvil ikke, vi kommer nok hjem.   

I dag har vi tatt mange bilder av skyer. Det er ikke så mye å se på når man er på havet så skyer i solnedgangen blir et høydepunkt. Vi har ikke sett noen hvaler, delfiner eller fisk på flere dager. Bare en og annen fugl. Det er dødt. Merkelig og litt kjedelig ikke å få besøk. Vi har heller ikke sett en eneste båt på 1 og 1/2 uke. Skyer ser vi hver dag. I dag var skyene spesielt flotte. Kanskje de skulle trøste oss med litt avveksling fra jobben med å finne løsninger på alle utfordringer som dukker opp. 

Og med disse skyfulle ord avsluttes dagens blogg.