I dag var planen å utforske Henningsvær, og det gjorde vi i en viss grad, men på en helt annen måte enn planlagt. Unge Mørk sto opp med bustete hår og et målrettet blikk og satte som vanlig på instrumentene for å se vind og dybde og andre livsviktige tall for en sjøulk. Men, hva i all verden, alle instrumenter var døde. Ingen ting funket. Panikken grep om seg ganske fort, ingen instrumenter, ingen seiling. Hva gjør vi nå? Jeg begynte å ringe rundt og fant et lokalt verksted, men de sa at «slike ting tør vi ikke å ta tak i, det er for komplisert». Adamseplet skvatt opp og ned i takt mens jeg svelget unna nervøsiteten. Han var imidlertid vennlig nok til å gi meg et annet tlf nummer, men de hadde ikke tid og visste ikke når de ville få tid. Betydde det at vi måtte melde flyttemelding til Henningsvær?

Men vi kunne jo ikke gi opp, ut med alle 5 store manualer til båten, ut med koblingsskjema (jeg kan knapt nok stave dette ordet) for strøm, og det er det mye av i båten. Se bilder. Sikring, sikring det må da for h… være en sikring et sted, og det var det, men bare alt, alt for mange i ulike størrelser og farger. Etter mye tenking og eliminering, fant jeg de to rette og skiftet disse uten effekt. Tilbake til skjemaet, der var det noen tegninger av noe annet rart som kanskje kunne være relevant. Rele heter det visst (for de uinnvidde, slå opp på internet).

Jeg har overhørt folk som skjønner seg på slike ting at «releet er gått» så jeg sjekket, men det hadde ikke gått, det hang jo der skrudd fast og hvor i all verden skulle det ha gått? Men etter vært skjønte selv en stakkars HR gubbe at det kanskje kunne ha gått selv om det ikke hadde gått, men kanskje ikke hadde det så godt så da begynte jakten på et rele i Henningsvær.

Redningens engel ble Kim Ness i Hovde Maritim. Han sjekket først på sitt eget lager uten hell, men begynte å ring rundt og fant et rele på et bussreparasjonsverksted i Svolvær som kunne passe. «Har du lappen?» «så ta bilen vår og kjør til Svolvær og hent det». Send flere av disse Nordlendingen til Oslo!

Vi kjørte til Svolvær og tilbake og så begynte HR gubben (mens Katarina gikk på gallerier (hun vet erfaringsmessig at min ellers så kultiverte norsk, ikke blir så kultivert når jeg får verktøy i nærheten og foretrekker gallerier da)). Skjelven på hånden, med hodelykt på hode begynte jeg å skru på elektronikken og byttet releet som kanskje hadde gått, men som var der. Vi hadde også fått med nye kabelsko. Hva det er, er ikke så lett å forstå, men det er jo en viss logikk i at et rele som kan gå må ha sko, og kabelskoene skulle helst ha isolasjon og det er jo også logisk så kaldt som det er her oppe.

Etter at releet var på plass kom dagens største spenning, funker det eller blir det flyttemelding? Og jaggu funket buss releet. Det var tross alt Volvo busser og de må jo være bra (selv om de er Svenske). Jeg vet ikke helt sikkert hva jeg har gjort men nå henger det to releer i skapet, en med kabelsko som funker og en annen en uten kabelsko som sikkert fryser på beina, men det kan bare ha det så godt siden det har skapt så mye ekstra arbeid.

Beklager at dette ble en ikke teknisk, men teknisk blogg, men nå har denne dagen snart gått og det var ikke så mye annet å skrive om. Men i morgen blir det nok litt om Henningsvær som ser veldig innbydende ut. Nå er det ut på tur og så skal vi diskutere om vi skal spise ute eller inne igjen.