Blogg 16. Så får vi se om alle gode ting er tre. Dag 4 i sjøen. 

En ting er like sikkert som «amen i kirken» og det er at ting må repareres i og på en seilbåt, nesten hele tiden. Noe er mere kritisk andre ting. Kjøleskapet sluttet å fungere. Litt leit er vel ikke å ta i. Gutta, med skipper´n i spissen (undertegnede mest med oppmuntrende ord og å skru av og på sikringer) satte igang. Begynn logisk i den ene enden og jobbe seg frem over. Pumpa mellom inntaket og kompressor ser ikke ut til å fungere. Da er det bare å ta ut pumpa og demontere den. Renses og settes sammen igjen. Hvordan var det den satt igjen? Er det noen deler til overs? Skal den sitte den veien eller den andre veien? Ting tar tid men når enden er god osv. Pumpa begynte å funke den og spenningen var stor - hurra - kaldt i kjøleskapet igjen. Ikke så veldig mye mat måtte kastes over bord. 

Ellers funker det meste, bortsett fra en av plotterne som har gått til sit down streik og nekter å lese kartbrikker og en kortbølge radio som kun sender det som den har lyst til å sende og det er ikke det samme som vi har lyst til å sende. 

Ellers, fantastisk kremseiling. Vinden inn 60 grader på babord. (For den uinnvidde - rett inn fra siden og det er bra seiling). Vindstyrke i skrivende stund 6 sm og 8 knops fart. Vær som laget for Sana som virkelig storkoser seg der hun smyger seg lett og elegant fremover i bølgene etterfulgt av en svak og rytmisk brusing fra bølgene. Akkurat litt på skrå slik at alt blir stabilt og fint ombord. 

Vi seiler altså for babord halser og har som dere alle vet en ulempe ved at vi må vike for andre seilbåter i nærheten som seiler for styrbord halser. Og det gjelder uansett hvilken vei man snur halsen for å gjøre det lett ?  Fordelen er at det ikke er så mange båter å vike for. Vi har ikke sett en eneste båt på 3 døgn nå.

Så får vi se om alle gode ting er tre. Fisking foregår stort sett så lenge det er dagslys. Det begynte å skrike i snella på formiddagen. Fisk på, stor fisk på, veldig stor fisk på. Den drar ut mer og mer snøre, vi setter på mer og mer brems, men fisken drar ut og ut. Full brems og fisken drar fremdeles litt ut - og spjong,vi tapte og fisken vant. Tipper den var i størrelses orden 15 - 25 kg sett i forhold til de vi har tatt opp tidligere.  (Ja, da, jeg vet hva dere tenker.... ). 

Nytt snøre sett og krok satt på og ut igjen. Etter et par timer skriker snella igjen. Mere snøre er satt på snella etter første fisk, vi setter på mye brems med en gang og stanga står skikkelig i bue. Vi må være to karer til å holde stanga mens fisken stadig drar ut snøret. Det går varmt. Vi ser fisken langt bak båten, den hopper høyt i sjøen mange, mange ganger og ser ut som en sverdfisk i størrelsen Large - vi gjetter 30 til 50 kg (ja da, vi vet hva dere tenker....). 

Alt snøre blir sakte med sikkert dratt ut og full lås blir satt på når det er igjen ca 10 meter. Spjong - der røk den også. Mye adrenalin og stor skuffelse men vi hadde vel kanskje ikke noen reell sjangse. Det hjelper jo ikke at Sana seiler ufortrødent videre i 7 knop. Ikke så lett å bremse den dama. Vi må kjøpe like sterk eller sterkere line men tynnere (multifilament) når vi kommer i land. Da får vi et par hundre meter til på snella og da har vi større sjangs og så håper vi på at alle gode ting er tre. 

Og sist men ikke minst, den ene fuglen har flyttet inn. F.f som den skiter... Jaktgenet mitt kribler.

Og med disse adrenalinfylte ord avsluttes dagens blogg.