Vi er nå i Stillehavet ! Vi har med andre ord kommet oss igjennom Panama kanalen. Vi  overnattet på bøya midt i kanalen. Fascinerende, men med tanke på krokodillene rundt oss, også isolerende. Vi så ikke de, men vi tipper de så oss, så vi holdt oss pent i båten. Preview attachment IMG_1064.jpg

Litt ut på dagen spraket det litt i radioen, endelig vår tur, men nei, våre to trofaste venner fikk beskjed om å finne en ny venn, en stor katamaran og vi fikk beskjed om å vente, hvor lenge? Vet ikke? Men vi kom oss avgårde tidlig på ettermiddagen, fant oss en turistbåt som vi kunne kose oss med, så da gikk utforbakken helt flott. Turistbåten inn til veggen og så vi hengende på de. 6 ganger koblet vi oss til og fra turistbåten før vi kom ned. Turistene trodde sikkert at vi var en del av underholdningen og fulgt nøye med på showet. Vi ble behørig fotografert. Jeg prøvde å smile pent med tanke på at bildene kanskje skulle vises til små barn som ikke må bli skremt av en skjeggprydet, alvorlig og lurvete mann i Panama. Det har jo vært mye sjørøvere her. 

Og apropos sjørøvere, de har nok lært litt fra sine forfedre de som bor her nå. De vet å ta seg godt betalt. Ikke gå inn i et taxi før prisen for turen er fastsatt.

Etter kanalen, gikk vi for motor i mørket til en flott havn i Panama City. Vel fremme serverte skipper og Ellen Champagne så det ble en hyggelig markering av at nå er vi i Stillehavet. 

Dag 5 gikk stort sett med til å være med på en rundtur i Panama City. En super guide fortalte og fortalte og lenge klarte vi å følge med, men etter en stund sa hjernen stopp og ordene fløt inn det ene øret og ut det andre uten å ha noen nevneverdig påvirkning på de små grå som liker å være på tur bare det ikke blir alt for mye å lære på en gang. 

Franskmennene prøvde først å bygge kanalen, men feilet og gikk konkurs fordi tusener av arbeidere døde av tropiske sykdommer. De trodde det var tåken som ofte la seg over området som var årsaken. For noe tåkeprat. At myggen kom samtidig med tåken holdt ingen våken for å si det sånn. Amerikanerne fikk lov til å prøve seg på prosjektet etterpå (og etter at de hadde hjulpet Panama å bli fri fra Colombia) og kanalen ble bygget av og for militæret. Amerikanerne måtte gi fra seg rettighetene etter hvert og Panama lever veldig godt på inntektene. Det sies at de største skipene betaler ca 15 mill kr for å passere og da gjetter jeg på ca 300 mill pr dag. Det blir penger av det også. 

Dagen i dag begynner vi provianteringen. 6 - 7 pers i et par måneder, det er mye mat det. Mye er gjort før vi kom ombord, men det er også mye igjen. 

Det er forøvrig en stor sannsynlighet for at vi kommer til å være uten internett i mange dager når vi er på overfartene og det betyr at jeg antagligvis skriver blogger men ikke får sent før vi har kommet til et sted som har internet igjen...