Det er ingen god morgen i dag. Petter skal snart reise (snufs) og tåka henger tett over fjellene. Hvem i all verden har rappa finværet? Det er sikkert en tysker i en bobil som har tatt det med seg og lagt det i fryser’n for å få det med seg sydover sammen med alle fiskefiletene de håper tollerne ikke skal finne. De har nemlig kun lov til å ha med seg 15 kg ut av landet. Skjønner godt den logikken for vi får vel ikke lov til å ha med mer enn 15 kg tysk øl inn i landet? Vi må jo holde styr på handelsbalansen.

Petter syntes jeg var litt ufin i min omtale av Bobil folket i gårsdagens blogg så hermed en liten unnskyldning. Om det er flere som mener at de har blitt negativt omtalt i bloggen er det bare å sende en melding så skal unnskyldningene komme på løpende bånd. De sitter løst her.

Endelig ute av havn igjen. Vi svippet først over til fergekaien med Petter som skulle ta fergen til Bodø og deretter fly til Oslo og videre til Spania, stakkars mann. Etter en meget tårefull farvel, gikk vi ut til en liten grunne. Vi sleit litt med å få kroken igjennom laget med småsei (les 0,5 kg’s) men med litt hoftevrikk fikk vi det til og fikk tak i det vi ville ha, en passelig stor sei på 3kg. Hele seansen tok 5 minutter maks.  Det var godt for hofta tror jeg.

Derifra satte vi kurs til Reine som ikke så spesielt innbydende ut og vi bestemte oss derfor å gå til Henningsvær, ca 30 nm lenger nord. Opp med seil, nyte tåkehavet og redusert sikt, men vi sørget for å ikke seile for fort (kjedelig å være i land), men ikke si noe til Katarina, hun ser litt annerledes på disse tingene stakkars, så hun trodde vi gikk for fulle kluter. Noen ganger er det greit at hun ikke kan alt for mye om seiljustering.

Kl 16:49 gikk vi inn i Henningsvær og skuffelsen var stor. Vi trodde vi hadde sluppet unna offentligheten her oppe, men jaggu sto det ikke et filmcrew sammen med mange tilskuere og filmet oss når vi kom inn. Vi var litt usikre på om det var Katarina eller jeg som skulle være i hovedrollen, men begge smilte passende bredt og veiet litt royalt med hånden. Vi ville jo ikke helt inrømme for oss selv at det kanskje var Capraia som var i fokus, men hun kan jo ikke protestere eller smile så vi måtte jo hjelpe til. Vi la oss til på en flott flytebrygge utenfor Fiskekrogen etter å ha flyttet på noen Svensker (vi er tross alt i Norge og Katarina fikk beskjed om ikke si noe annet enn «morn», det klarer hun uten å røpe seg).

Når det gjelder filmingen, var lettelsen stor når vi så at det var en annenrangs innspilling med litt mindre kjente folk, nemlig Hellstrøm med noe matgreier (og Truls tror jeg han andre heter). M.a.o. vi kunne slappe av og åpne en flaske Champagne.

Første inntrykket av Henningsvær er veldig flott. Noe av det første vi så var et ølutsalg med lokalt øl som selvfølgelig kostet skjorta (og skjorta er ikke fra Dressmann). Lofotpils het den. Ja,da  Arne, vi skal prøve å spare en eller to til deg).  Det blir nok mye mer om Henningsvær i bloggen i morgen.

Nå sliter vi litt med dagens største beslutning. Skal vi spise ute eller inne. Ute på restaurant (som faktisk er inne) eller i båten, som da ikke er på restaurant (som jo er å spise ute (selv om det er inne)), og dermed vil en ingeniør antagelig påstå at det å spise i båten må være inne, men vi spiser jo i cockpit og det er jo ute. Det er ikke rart at det blir krig i verden. Selv en klok seiler får jo vondt i hodet av mindre. (PS, det ville være fint om en matematiker kunne sjekke om jeg fikk parantasene rett). Men nå tror jeg at jeg slutter dagens blogg før flasken er tom. Da kan jeg jo risikere å miste seriøsiteten og gå over til tullprat, og slik styggedom kan man jo ikke ha i en blogg.  Og en PS til, Ingunn, Champagne bildet er en spesiell hilsen til deg fra Capraia (-: (men du dele det med Per-Kristian som har bursdag i dag).