3 Sept 09. Falmouth

Escape Loggbok
Tom Gabrielsen
Thu 3 Sep 2009 15:24
Posisjon 50:09.847N
05:03.933W
Neida, vi har ikke forsvunnet på
havet.
Vi ligger ennå her i Falmouth, og avreisen nærmer seg. Sansynligvis drar vi
i morgen. Alle værmeldinger og Mads hos Frivind mener det nå kommer et vindu som
kan vare i noen dager.
Vi kom forrige lørdag, og mannskapet forrige mandag, så vi begynner å bli
mentalt klare for å flytte på oss. To uker i Falmouth er egentlig nok vil vel de
fleste langturseilere si. Men, man tuller ikke med været i Biscaia. Selv om det
noen dager har vært nesten vindstille her i byen, vet vi at vinden har vært
ugrei og sjøen grov der ute. Bedre å vente litt enn å utfordre et av de mest
beryktede havstrekninger vi skal krysse.
Tiden har egentlig gått veldig fort. Vi har fått gjort litt vedlikehold,
montert utstyr og reparert noen småting. Vi har til og med polert deler av
cockpit. Ladealarmen som jeg trodde gikk av ved en feil viste seg å være reell.
Skilledioden hadde plutselig så stor motstand at den nesten ikke ladet
startbatteriet pga. et spenningsfall på ca. 8V. Dette er den tredje skilledioden
jeg har hatt. Dynamoen som lader start/thruster batteriet er den originale 60A
dynamoen, dvs. vi fikk en ny i fjor fordi den gamle tok kvelden. Hvorfor
skilledioden sluttet å virke er mystisk. Den er ett år gammel, og er av typem
MASTERVOLT og beregnet på dynamoer opp til 80A. Jeg måtte bite i gresset å få en
ekspert ombord. Vel, han var ikke ekspert på dynamoer men på VOLVO motorer. Han
fant ihvertfall feilen, men årsaken til at dioden er gåen kjenner vi ikke ennå.
Når jeg får tid skal jeg måle ladespenningen ved forskjellige turtall. Det kan
være regulatoren som gir for mye slik at dioden brenner opp.
GPS antennen til AIS'en er byttet med en ny. Det var en grei
reklamasjonssak. Jeg snakket med Digital Yacht på en mandag, og dagen etter lå
den å ventet på marinakontoret. Jeg måtte riktignok betale for den, men de
refunderer pengene når de har mottat den gamle. Grei løsning.
Vi har også hatt problemer med å kalibrere vindinstrumentet. Man skal
svinge båten 360 grader noen ganger, så skal det pipe i instrumentet og tallene
skal forsvinne for en liten stund. Dette har vi prøvd mange ganger uten hell.
Skippern klatret opp i de nye mastestep'ene (med sikring selvsagt) og førte
vindfløyen sakte rundt ved håndspåleggelse. Da pep det, og tallene blinket.
Etter opplæring i instrumentkalibrering av mannskapet, utførte de finjusteringen
mens jeg holdt pilen rett frem.
Ellers er vi nå i mål med følgende småjobber: ekstern antenne til
satelittelefonen er montert, sikring av lukene ned til salongen slik at de ikke
forsvinner ved en knock down (ARC krav), permanent ladestasjon til de bærbare
VHF'ene, grab bagene er gjennomgått og fylt opp, ekstra brannapparat på badet
forut, to skumslukkere strategisk plassert, to branntepper er hengt opp (en
ved nedgangen og en ved byssa), sjøykøyer i salongen +++
Vi har også hatt full sikkerhetsgjennomgang med det nye mannskapet
inklusive MOB-strategi. Det er to ting vi ikke skal ha ombord, og det er folk i
sjøen og brann..
Det ligger en bar akkurat ved porten til marinaen som det er vanskelig
å komme forbi. Den heter The Chain Locker, og er vistnok fra 16-1700 tallet. En
skikkelig koselig PUB hvor de også serverer mat. Vi har etterhvert avansert
videre opp i byen, og her er det en idyllisk hovedgate med en masse
surf-butikker (bølgesurfing), klesbutikker og pub'er. Vi har trålet denne gata
noen ganger nå, og mannskapet har prøvd ut det som er å prøve ut av
nattklubber.
Vi har vært på kino og sett The Infamous Bastards av Quentin Tarrantino, og
vi har spist middag på italiensk restaurant. Vi har også vært på kaffebesøk hos
de svenske jentene, og vi har vært på sjøfartsmuseum.
Her om dagen leide vi en taxi og dro for å kjøre go-kart. Det var 1,5 time
å kjøre gjennom et idyllisk landskap her nede i Cornwall. Klimaet er mildt hele
året, så her vokser det faktisk palmer. Enkelte områder ligner ikke så rent lite
på landskaper man kan finne i Spania. Ikke visste jeg at Cornwall, og da
spesielt Newque er et populært surfeområdet. Vi kjørte gjennom et par små byer
med flotte strender og hvor "alle" gikk rundt i våtdrakter med
surfeboard under armen. Det hele var litt rart. Alt minnet om steder langt
lenger syd i europa eller for ikke å glemme California, understreket ved et
usansynlig stort antall VW busser av årgang 68.
Det eneste som manglet var temperaturen. Go-karten var av den store sorten,
og vi kjørte to runder på 15min hver. Det holdt ihvertfall for skippern som
kjente at g-kreftene gjorde sitt med magefølelsen. Nagel banket oss alle på
beste rundetid.
Skippern har også funnet seg en fin løperunde i et idyllisk området som
strekker seg fra havnen opp til Pendennis Castle (på høyden over Falmouth)
og videre nedover kysten. Steppern blir også benyttet. Den er super å varme opp
med en halvtimes tid før løpeturen nå da formen ikke er helt der den burde
være.
Ellers går dagene som en vind. Det er utrolig mye å gjøre, og man rekker
ikke alt på en dag. Først skal man jo stå opp, så skal kaffen nytes,
værmeldingen lastes ned og analyseres sammen med de andre båtene som også ligger
å venter. Så er det frokost. Det må handles inn mat. Lunsjen skal fortæres, og
er man heldig rekker man en liten jobb før kvelden plutselig er der og de tunge
sosiale arrangementene begynner. Ja, det er et slit.
På brygga her ligger det 3 norske båter, to svenske, en dansk og en
del andre fra diverse land som alle venter på et værvindu for å krysse bukta. En
norsk og en finsk båt ble lei av å vente. Finnene gikk først og nordmannen 1,5
døgn senere. Nordmannen har nå ankommet La Coruna, og det har også
finnene. Iflg. nordmannen hadde finnene en meget tøff tur, men alt er bra med
de.
Vi andre nordiske båtene går nok omtrent samtidig vil jeg tro. Vi har blitt
godt kjent, og tilbringer mye tid sammen. Vi er enige om at vi går til Baiona,
og dropper La Coruna. Det er fordi vi ikke ønsker å måtte vente på nok et
værvindu for å runde Cape Finisterre. Vi er nå i September, og målet var å
krysse Biscaia ila august. Vi merker at høsten er her, og lengter vel litt etter
sol og varme, selv om været slettes ikke har vært i nærheten av en norsk høst.
Løpeturene går fremdeles i kort tights og t-sjorte.
Skippern bestemte seg på Isle of White å ikke barbere seg før Biscaia var
krysset. Bildet under illustrerer at det er en stund siden, men det er andre som
har ventet lenger her i Falmouth.
Mr. Sing, skipper på en indisk båt, har samme målsetting, og dere
kan jo selv se at han har ventet en god stund lenger enn oss.
![]() ![]() Her er noen bilder fra tiden i Falmouth (flere bilder på www.seiltur.no/escape) :
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |