En variert tur fra Helgoland.

Ut fra Helgoland var det stor sjø da det hadde blåst hele natten. Vi satte seil inne i havnebassenget før vi kastet oss ut og inn i bølgene. Vi måtte rundt noen staker med sjøen rett i mot. Det var ikke noe problem, men et lite stykke ble vi pga. sjømerkene tvunget til å gå med sjøen inn fra siden. Det ble litt slingring en stund, men etter en halvtime kunne vi falle av, og seilasen ble behagelig og fin i 7-8 m/s. Ut på dagen la sjøen seg helt, og vi satt genaker. Den hadde vi oppe helt til sent på ettermiddagen. Da døde vinden helt, og motoren måtte startes. Vi hadde planlagt å seile til Borkum (ja, rett utenfor ligger et rev som heter Borkum Reef, kjent navn for piperøkere). Vi sjekket litt kart og distanser, og bestemte oss for å ta natten til hjelp for å komme så langt som mulig. Thomas skal hjem fra Amsterdam for å være med på skolestart, og han vil gjerne ha noen dager i en stor by før hjemturen.

Kursen ble lagt for Vlieland, en øy noe vest for Borkum. Dette er et av ikke for mange mulige åpninger i "revet" inn til fastlandet, som dannes av de Frisiske øyene som ligger som perler på en snor utenfor kysten. Vi spiste middag, stekt lammelår og Læsø poteter med solnedgangen som underholdning. Etter maten kom vinden, og vi satte seil. Fordi vi må krysse separasjonslinjene i 90 grader, kom den lille vinden etterhvert rett i mot, og vi måtte ta de ned igjen. Så, ved 2230 tiden begynte sjøen å ta seg opp. Det blåste ikke allverden, oppe i 10m/s, men sjøen ble veldig krapp og rotete. Det er ikke mer enn 17-20m dybde i området, så det skal ikke mye vind til før det blir utrivelig sjø. Det som overrasket var at sjøen bygde seg opp på bare 20min. Skippern tok seg en strekk på cockpitbenken med hodet akterover. Det skulle han ikke gjort, da en sprut som gikk over hele båten gjorde det plutselig vått i ansiktet. Alle hadde forlengst kledd seg opp i seildresser, vester og satt fastspent i sikkerhetsliner så det var bare gøy, men lua måtte byttes i en tørr en. Thomas og Sus tok første vakt etter at skippern hadde satt ut noen waypoint i plotteren. Thomas opererte plottern. Sjekket kurs, dybder og mulige farlige vrak langs vår rute. 0130 var skippern på vakt, og det var imponerende å se hva slags forhold Thomas hadde håndtert på sin første nattvakt. Nå gikk vi på autopilot, da den styrer bedre enn noen av oss andre, men man må hele tiden våre på vakt i slike forhold. Det er mørkt så man ser ikke sjøene, bortsett fra de som bryter. Da skimter man hvitt skum. Disse sjøene kan det være greit å få inn enten litt forfra eller aktenfra. Nå var ikke bølgehøyden kritisk (4m fra siden), men man skal være på vakt for det. Sjøen var som sagt kaotisk og krapp. I det ene øyeblikket var det stamping med sprut over hele båten og i det neste rulling så man hadde problemer med å stå oppreist. Susanne mente hun hadde vært på rodeo hele natten, og det minnet ikke så rent lite om å sitte på en slik mekanisk okse som prøver å riste deg av.
Etter en slik nattvakt kan crewet regnes som rimelig herdet for den videre seilasen.

På morrakvisten løyet vinden, men den var enda rett i mot. Sjøen la seg en del, og i 0800 tiden gled vi inn i Vlieland havn. En trang åpning som vi først seilte rett forbi, tok oss inn i en idyllisk liten havn. Her la vi oss utenpå en nederlandsk båt av det tradisjonelle slaget for å sove noen timer. Havnesjefen kom skliende, og jeg benyttet anledningen til å spørre om når det var best tidspunkt å gå inn til Korwerderzand, en av slusene inn til Ijselmer, den nordligste av de to store innsjøene i Nederland. Han sa at vi måtte gå inn på stigende høyvann, noe vi allerede visste, og at den beste tiden å gå fra Vlierland var i kveld kl 1800 eller NÅ. Vi bestemte oss kjapt for å gå videre med en gang, og etter 10min dro vi avgårde. Det er bare å følge de oppmerkete rutene med grønne og røde bøyer. Sammen med oss dro også et ti-talls andre båter, og det ble etterhvert en aldri så liten regatta ut av det.

Når vi nærmet oss byen Harlingen hørte skippern, som tok seg en cowboystrekk på benken, at Sus ropte noe om vi ble forfulgt av en RIB. Skippern opp, og like etter hadde vi SWAT teamet til Nederland oppe på siden som anmodet oss om å få komme ombord. Hva som hadde sjedd dersom anmodningen hadde blitt avslått vet jeg ikke, men det var ikke noen vits i å prøve på det. RIB'en opp på siden, og to staute karer kommer ombord. De er fra imigration, og hadde fulgt oss både på plotter (vi har AIS transponder) og radar i det vi kom inn mot Vlieland. De var skikkelig hyggelige, og ønsket å se våre papirer. Mannskapslisten ble stemplet og signert. Ombord i RIB'en var det to dykkere, og vi ble fortalt at de ønsket å dykke under båten vår. Det er sikkert en vanlig måte å smugle på. Etter at vi hadde hatt de ombord en stund, og alle papirer var sjekket, droppet de dykkerturen og ønsket oss god tur videre.

Papisjekkingen gikk greit fordi vi har samlet alle vitale data om båten på en ark. Vi har et par laminerte utgaver, samt noen papirkopier som imigration kan få beholde. Dette er et tips vi fikk fra Sailabout, takk skal dere ha.