20 sept. Figuera Da Foz
Escape Loggbok
Tom Gabrielsen
Mon 21 Sep 2009 11:17
|
Posisjon 40:08.851N 8:51.608W
Fiskepinner, men ikke til middag.
Derimot er hele havet dekket av disse
"fiskepinnene" som vi kaller de. En stang på snaue metern med et flagg i toppen
som markerer at det er fiskeredskaper under havoverflaten. En av de norske
båtene som frekventerer Portugal kysten i disse dager fikk en fulltreffer under
motorseiling. Motoren kvalte seg, og det var på med dykkemaske. Hele pinnen, som
var av plast, og en del tau hadde surret seg fast i propellen. Etter noen dykk
var alt i orden igjen.
Vi forlot Aveiro i grålysningen, sånn i 1030 tiden, med kurs
for Figuero Da Foz. Vi hadde fått tips om at havna var dyr, og det stemte. I
Porto (Leixos) betalte vi 22 euro. I Fig. Foz skulle de ha 36euro uten internett
og en værmelding som var to og en halv uke gammel. Vi tok det opp med
turistkontoret og de skulle rpportere det videre.
Turen ned var av det hyggelige slaget . Motorseiling i
2ms til å begynne med. Etterhvert ble det å kjøre genakeren som spinaker, men
det fungerer ikke helt bra i lite vind og dønninger. Sjøen var absolutt ikke
sjenerende, men nå har vi jo også blitt ganske tilvendt da. Genakeren er for
smal øverst slik at den ikke fanger vind der oppe. Det gjør den ustabil.
Etterhvert gikk vi over til storseil og spridd genua. Vinden tok seg opp noe, og
vi cruiset avgårde i 6 knop i 5-7sm. Underveis stoppet vi helt og badet i det
ikke helt varme vannet (16-17 grader). Solen skinte og vi fikk snart igjen
varmen. Det ble varm lunsj med kald Kava i ettermiddagssola. 1600 svingte vi inn
i havna, og ble tilropt fra kaia. En official stod i døra på en bygning og pekte
ned på føttene sine. Vi regnet med at han ville ha besøk av oss, og vi la til
på brygga nedenfor kontoret. Det blåste litt fralandsvind, og vi hadde
godt trengt litt hjelp til å få i land noen trosser, men de tre apeklattene i
uniform leet ikke på en finger. Nå gikk det hele greit, men da jeg fortalte de
at det er grei kotyme å hjelpe til i slike situasjoner, fikk jeg til svar at de
ikke var marina personell ! De spurte etter ship-paper, men klarte ikke å svare
da jeg spurte om hva slags ship-paper de ville ha (en liten lek jeg pleier å
leke med disse gutta). Jeg foreslo nasjonalitetsbeviset, og det var greit. Så
var det de vanlige spørsmålene om hvor mange motorer båten hadde, hvor mange
master (båten lå utenfor kontoret) og hvor vi kom fra og hvor vi skulle. Alt
dette er bare tull selvsagt. Det vet alt om oss. de sitter faktisk med lister
som viser hvilke båter som forventes inn til hvilken tid. Dette er noe som
henger igjen fra diktatortiden, samt antakeligvis et sysselsettingsbehov innen
etaten. Vi ble tilvist plass, og like etter var vi fortøyd. Når jeg snudde meg
på vei fra kontoret så så jeg at det faktisk stod "Marina Office" over
kontordøra. Det er enda et marinakontor i den andre enden. Det er her man får
lov til å avhende pengene sine, hvis da de ansatte finner det opportunt å være
på jobb. Det var det ikke, hverken når vi forlot området og heller ikke når vi
kom senere på kvelden. Vi måtte klatre over porten for å komme
inn.
Vel inne i byen gikk vi en tur for å finne en butikk, men
siden det var sømndag var alt stengt. Det er rent og pent overalt, og bygningene
er velholdt. Likeså veiene og alle offentlige bygninger. EU-penger har gjort
underverker her. Kanskje vi kan få ryddet litt opp i Oslo hvis vi melder oss inn
?
Nede på stranden var det et stort arrangement. Det var kåring
av bilstereoer og styling av småbiler. Det stod et par hundre biler parkert med
bakluka oppe slik at man kunne beundre basskassene og utstyret. Jeg så anlegg
som sikkert var verdt flere ganger selve bilen.
Byen, eller strandpromenaden, virket litt "steril" men som
sagt, rent og pent overalt. Vi ruslet tilbake opp i byen og gikk innom en gammel
liten borg. Dessverre var det ingen skilt på engelsk som fortalt noe om
historien. Vel oppe i byen fant vi en resraurant som damen i turistkontoret
hadde anbefalt. Den heter Casserole 1. NB! NB! Det ligger en annen restaurant
som heter Casserole "et-eller-annet" hvor vi først var på vei inn. Restauranten
minnet en del om østersbaren under Grand Central Terminal i New York med buede
velvinger og mosaikk. Vi bestilte torskegryte og reker i hvitløkssaus. Det var
full klaff. Gryten var laget på tørket torsk med hjemmelavet Hollandaise saus og
potetskiver. Fantastisk godt. Rekene var av typen XXL i en himmelsk saus. Til
forret fikk vi uten å spørre blåskjell med løk og marinade, varmt brød og
diverse pateer.
Ombord og tidlig til sengs. Vi hadde funnet et marked vi ville
besøke tidlig før avreise.
Ut fra Escape
|