Anyway, turen ned hit ble vind og sjøfull med vindstyrke oppe i 16sm og tilsvarende sjø inn på låringen. Vi heiste storseil og lenset avgårde i 7 knop. Vurderte genaker da vinden løyet noe i en periode, men droppet det pga. en "hitch". Godt var det, for plutselig blåste det opp såpass at det var på tide å reve storen. Planen var å ta den helt ned for så å seile kun på genoaen. Vi har en 2-er så den kan brukes godt opp i vindregisteret uten å reve. Susanne skulle styre båten opp i vinden mens jeg skulle rulle inn storseilet. Det var Sus skadet fingeren sin stygt. Uten forvarsel kom et vindkast som gjorde at vi broachet voldsomt, for så å dra oss inn i kineser med full knock down. Bommen kom rasende over dekket, og Sus skulle heroisk prøve å bremse den, men fikk ikke ordentlig tak slik at det skar seg en stygg flenge i fingeren......neida, det var ikke fullt så dramatisk. Sus klemte fingeren i en dør når hun skulle rydde på plass noen puter. Det høres jo ikke like spennende ut, men gjorde sikkert like vondt. Revingen gikk kjempefint, og Sus har virkelig begynt å få feeling på roret.

Resten av turen gikk for genoa, og vi lå mellom 8 og 9 knop. Noen surfer (gøy!), og noen leie krenginger ble det. Problemet på denne strekningen er jo som de fleste vet alle fiskeredsapene som ligger ute. 100-vis av bøyer, gjerne svarte plastdunker med svarte flagg. Disse er ikke alltid lette å se i 2-3 meters bølger, og når man plutselig oppdaget de så må man vike unne. Da skjer det at man må falle av og da ble genoaen bakket innimellom. Jeg liker dårlig det skarpe smellet som kommer når genoaen setter seg riktig igjen, men det blir å velge mellom det eller garn i kjøl/propell og da er ikke valget vanskelig. Med sjøen slik på låringen er det en skikkelig utfordring for autopiloten, men den takler det aller meste. Jeg styrte litt innimellom for å se om jeg klarte det bedre, og det gjorde jeg i de aller største bølgene. Ikke rart da jeg kan snu meg for å se bølgene komme, mens autoen prøver å lære seg et bølgemønster som ikke alltid er jevnt. Jeg savner dog litt færre omdreininger på rattet i slik sjø.

Timeout og Cantare forlot Islas De Sies noe før oss, og vi seilte forbi de midtveis. Ikke rart, da vår båt er betraktelig større. Jeg er allikevel imponert over både Einar, soloseileren og jentene i Cantare. Ikke lett å holde konsentrasjonen i time etter time med utkikk etter fiskeredskaper når man er helt alene. Jentene seiler tøfft. Med et rev i storseilet og spridd genoa seilte de veldig bra. Jeg hadde ikke turt å kjøre utstyret slik, men så er de også erfarne seilere. Dessuten er det en hasardiøs operasjon å rigge til spribom når det slingrer slik det gjorde og Sus delvis immobilisert pga. skadet finger.

Været var fint hele dagen, med sol og ca. 22grader i lufta. Vel inne i havna ble det skikkelig hett, og vi savnet et bad. En rask dusj, og så avgårde til havnekontoret. Jeg har laget et ark med all informasjon om båt og utstyr, samt jolle. I tillegg har jeg skrevet noen crew-lister med typiske mannskapsbesetninger. Jeg ga mannen et ark av hver, og han takket og bukket og vi slapp å fylle ut noe som helst. Innsjekkingen tok 3 min.

Opp i byen som virket litt død. Gamlebyen er koselig, ren og pen. Faktisk litt for ren og pen etter skipperns smak. Det skal liksom helst være litt lugubert og slitt før det er autentisk. Det er tydelig at forholdene i Nord Portugal har tatt seg opp voldsomt de senere år. Ikke en 20 år gammel bil å se, jo forresten, vi så en. Vi ruslet litt rundt og spiste middag på en koselig fortausrestaurant. Overraskelsen var stor når regningen kom. 32euro for to personer. Vi spiste 3-4 forretter, to store øl, en flaske hvitvin, to store nydelige salater, stekte kjempereker og innbakt torsk. Ikke galt. restaurantprisene er ca. halvparten av det vi fant i Baiona, men vi har jo testet kun en hittil.

Marinaen her er ikke av de koseligste. En stor bil og jernbanebro går rett over hele området. Havnepromenaden er bygget i en futuristisk stil, litt som Brasilia for de som har vært der. Det er en gangbro i åpningen inn til marinaen. Man må anrope havnesjefen på kanal 9 for å få den åpnet. Når man går inn må man passe på strømmen i elva. Vi kom inn nesten sidelengs med godt pådrag.

Nå skal vi snart på seightseeing og felles middag i kveld på byen.

Ut fra Escape