14 Aug 09. Dunkirk (Dunkerque)
Escape Loggbok
Tom Gabrielsen
Sat 15 Aug 2009 05:38
|
Posisjon 51:02.613N
02:22.331E
Thomas drar hjen, og endring av
planen.
Onsdag sendte vi hjem Thomas. Alle tre dro ut til
Shipol med to-etasjers tog. Bilettene kjøpte vi på stasjonen til 4 euro. Hadde
vi kjøpt de på toget hadde de kostet 40. Et lite tips til andre som skal reise
fra Amsterdam med tog. Vel fremme sjekket vi inn Thomas og fant oss et sted hvor
vi kunne få litt å spise. Avreise nærmet seg, og Thomas forsvant gjennom
sikkerhetskontrollen med to vinkende foreldre på utsiden. Veldig trist å se
Thomas dra, men han er ombord igjen om en måneds tid når han har fått med seg
skolestart på første års vdg. Skolen var veldig positiv til opplegget, og
lovet å hjelpe til med at Thomas kan studere ombord. Dønski er jo spesialister
på å ha elever som nesten ikke er på skolen. Dønski Skigymnas holder jo til her,
og alpinister er mye ute å reiser, både i treningssesongen og i
konkuransesesongen. Thomas er selv alpinist, men har valgt å slutte og å begynne
på vanlig vdg. Litt vemodig, Thomas er god på ski, men han er like god i
fotball. Sånn er det når man har flere talenter. Vi får se hva han vil etter et
år på seiltur.
Vi tenkte å gå til Schevenengen, en passe distanse
fordi man ikke kommer av gårde så tidlig man ønsker fra Sixhaven. Havnen tømmes
og fylles fra ca. 1030 tiden hver dag, og man kommer ut når man kommer ut. Vi
var avgårde 1130.
Ut kanalen til Ijmuiden i fint vær hvor vi så både
Greenpeace båten, og noen eksemplarer av hurtiggående hydrofoilbåter. Når vi
nærmet oss slusene kalte vi opp slusekontrollen og fikk anvist hvilken sluse vi
skulle inn i, og det var den sørligste. I REED's almanakk står det greit hvilken
VHF kanal man skal bruke i de forskjellige havnene. Det var ikke påkrevd å kalle
opp, men vi gjorde det allikevel, mest for å få brukt det nye håndsettet i
cockpit. Vel inne i slusen skulle vi legge til, men det gikk ikke helt som
planlagt. Sus hadde fått festet tauet foran, men skippern var litt treg med det
akterste tauet. Dermed tok strømmen tak i akterenden av båten og vred oss på
tvers. Vi så virvler i vannet rundt oss, og de var så sterke at vi ikke klarte å
skyve båten over til riktig side. Dermed slapp vi fortøyningene foran og foaøkte
å legge til på den andre siden. Med baugpropellen fikk vi baugen intil, men så
sjedde det samme igjen. Hekken ble tatt før vi rakk å feste den, slik at vi nå
lå på tvers i slusen den andre veien. Skikkelig komisk. Etterhvert fikk vi nå
dratt hele skuta inntil, og var klar for slusing. Vi har jo ikke allverden med
sluseerfaring ennå, men noen har vi da vært igjennom, og noe lignende har vi
ikke opplevd før.
Vel ute var det opp med seil. Litt grov sjø i
innseilingen, men vi la kursen utover på litt dypere vann, og falt litt av. Med
sjøen med, sol og rom vind hadde vi kjempeseilas i 6-7sm og litt medstrøm.
Kvelden før lastet vi ned værmeldinger fra YR, WeatherPassage og GRIB filer fra
UGRIB. Disse viste alle fint vær og rolige vinder. Nå blåste det litt mer enn
meldt, og det var bra, siden Escape sitter fast i vannet ved vinder rundt 3sm.
Med 6-8 sm gjorde vi i ca. 7-7,5 gjennom vannet, og 8,5 over grunn pga medstrøm.
Vi så at det gikk fort, og Schevenengen ble litt kort etappe. Værmeldingen for
natten var god, så vi betsmte oss for å gå til Dønnkirk
(Dunkerque).
Ettermiddagen ble en solfylt opplevelse, bare
avbrutt av varme ostesmørbrød til lunsj og wienersnitzel til middag. Skippern
tok køya på rygen i 2000 tiden, mens Sus hadde vakt. 2400 var skippern på
igjen. Kryssingen av innløpet til europort gikk greit. Ikk allverdens trafikk,
men nå begynte utfordringene med å krysse seg frem fra bøye til bøye. Vi har
papirkart frem til oostende, men etter det har vi kun elektroniske detaljkart,
både på plotter, PC og iPhone (så vi er godt dekket opp). Det er nå allikevel
ikke lett å planlegge distanser langs kysten på plotter. Når man zoomer ut er
det så mye detaljer at man kan glemme å sette en ønsket kurs mellom de hundrevis
av stakene man skulle forbi. I tillegg er Navionics sine kart lite oppdatert
synes nå jeg. De angitte dybder på kartet er gjennomgående oppgitt til for lave
enn i virkeligheten. Vi seilte i områder som skulle ha 6-7 meter, men hadde
17-20 meter, og dette var på lavvann. Når man i kartet ser dybder ned til 4-5
meter planlegger man gjerne å gå på¨noe dypere vann, spesielt på en nattseilas.
Dermed blir det en snirkletur uten like, og det er irriterende når man forstår
at turen kunne blitt betraktelig kortere med riktig angitte dybder. Bøyer og
staker stemmer ikke helt i kartet, men hovedbøyene var angitt. Nå byttes og
flyttes disse bøyene hele tiden, så det skal litt til å få alt til å være
oppdatert, men jeg synes Navionics bør sjerpe seg. For eksempel angir de to fyr
utenfor Kosterøyene (på vestsiden) som ikke har vært i bruk på over ti år, og
min brikke for dette farvannet er fra 2005.
Det ble lite vind etterhvert, men vi seilte på det
lille vi hadde til vi ga opp i 0230 tiden. Da startet vi motoren, og gikk inn
til Dunkirk. Innseilingen er grei, men studer kartet nøye i området fra Oostende
og inn. Det er et par anbefalte ruter å gå, og begge kan gås på lavvann. Likeså
kan Dunkirk ankommes "at all tides"
Vel inne i havna gikk vi til marina nummer to
opp i kanalen. Det er to til inne i byen, men da er man avhengig av sluse og
brotider når man skal ut igjen. Vi la oss på ventebrygga, og gikk for å få
tildelt plass. Jeg spurte om vi trengte å sjekke inn med
imigrasjonsmyndighetene, men det behøvde vi ikke. Vel parkert, etter ankerdram,
gikk vi en tur på land. Rett utenfor marinaen ligger en veldig bra utstyrt
båtbutikk. Stort utvalg, men stive priser. Vi handlet gjesteflagg for
Frankrike, Spania og Portugal. Wichard utstyr var dyrere her enn
i Norge.
Turen gikk in til byen. Vi ville ha litt gammal
stein og se på mens vi drakk litt vin med støv på. Ingen av delen fant vi. En
flott katedral har de, som vi besøkte, men det er også alt av pittoreske
bygninger. Byen virket litt som Bø i Telemark. Noen med betongklosser hadde gått
bananas på 60 og 70 tallet. Den indre havna var ikke veldig sjarmerende, men de
hadde et fint seilskip og et gammelt fyrskip som var gjort om til museum. Det
var bra.
Vi ruslet ut av byen igjen, og besøkte krigsmuseet.
Et av krigens største slag stod her i 1940. Når vi så på bildene forstod vi
hvorfor det var så lite gammelt å se. Hele byen ble så godt som jevnet med
jorden. Tilbake til båten spiste vi egg og bacon og la oss tidlig. I morgen går
vi til Dover.
    |