Til Dover fra Dønkerk

 

Glemte vel å nevne at den indre havna i Dunkirk hadde et fint seilskip og et gammelt fyrskip som var gjort om til museum. Anyway, vi gikk tidlig til sengs og var oppe i 0600 tiden for å forsøke å få lastet ned de siste driverne til laptop'en som streiket før alle andre var oppe å rappet båndbredde. Det gikk ikke, jeg har ennå ikke fått lastet ned chipset driverne og heller ikke wi-fi driverne så jeg må sitte nede ved kartbordet med den eksterne antennen som må kobles til via usb.

 

Avreise i 0830 tiden etter å ha fylt full tank. 10 euro litern takk...de første milene går i en bred godt merket led ut mot Calais. Vi planla å krysse separasjonslinjen vinkelrett nord for fergetrafikken. Reeds har koordinatene til en rute de fleste fergene bruker når de krysser kanalen. Vi merket av disse på plottern, og holdt oss godt unna. Vinden var rett i mot og svak, bare 3-4 ms. ut fra Dunkirk, men økte på etterhvert. I det vi nærmet oss Calais satte vi alle kluter, og hadde en forrykende seilas på tvers av strøm og med sjøen nesten rett i siden. Vi snittet 8 knop i en vekslende seilas mellom rom kryss og skarp slør (kryss er jo alt forenom tvers, og det skiftet litt hele tiden) Vel inne i separasjonssonen måtte vi vike for et stort skip. Vi slakket ut på seilene og satte motoren i fri for å bremse farten, og båten passerte på 4-500 meters hold foran oss. Resten av krysssingen gikk greit. Det var ikke allverdens trafikk ift det jeg har hørt om. Vi møtte knapt 18-20 båter og det var ikke noe stress. På AIS'en ser man alle de store båtene, hvilken fart og kurs de har, og et estimat på hva som blir den kortesete avstanden til egen båt og når det vil skje. Et uvurdelig hjelpemiddel, men som sagt et hjelpemiddel. Utkikk og årvåkenhet er fremdeles de viktigste kriteriene for sikkerhet.

 

Mens jeg husker det, for dere som skal på tur etterhvert er det ikke ueffent å lære seg Reeds Almanakk. Det er uhorvelig mye nyttig informasjon, men den må læres da det brukes en mengde forkortelser.

 

Vel over separasjonslinjen prøvde vi å stå opp Dover, men det ble for spiss vinkel. Å slå oss nedover mellom ferger og separasjonslinjen gadd vi ikke, så det ble motor de siste to timene. Stor og krapp sjø inn til Dover. Når man skal til Dover, må man melde fra til portcontroll på kanal 74 2nm før man ankommer. Man blir da klarert for å komme inn, og bedt om å anrope på nytt 200m før innløpet. Fritidsbåter bruker det vestlige innløpet som er bredt og fint, men man må påregne å bruke mye motorstyrke og å sikte på muren hvis man kommer på et ugunstig tidspunkt ift tidevannet. Det er vanlig å komme sidelengs inn gjennom innløpet som riktignok er bredt og greit. Vi hadde selvsagt planlagt dette så nøye at strømmen var ubetydelig (flaks....) 200m før innløpet kalte vi opp portcontroll igjen, og ble ønsket velkommen til Dover. Vel inne svitchet vi til kanal 80, som er marinaens kanal. De henviste oss til en plass i den ytterste tidal-water havna (ikke regulert med sluser) Når vi ankom blåste det så hardt ut fra kaia at vi måtte ha et par forsøk før vi fikk i land en line. Like etter kom havnesjefen og tilbød oss en mye bedre plass litt lenger inn. Her ligger vi helt i le.

 

Solen skinte og vi måtta snart kaste av oss lue, hals, jakker og genser som hadde på oss i den skarpe vinden.

 

Ankerdram og rett på byen. Koselig strandpromenade med utsikt til en imponerende havn. Oppe i byen fant vi en kjempekoselig tradisjonell engels pub med matservering. Vi fikk oss litt Guinnes og delte en snacks-rett med kylling, løkringer, champinion, tigerreker og chips. Alt stekt i smult. Namnam, men det var ikke akkurat JA-mat i Grete Roede boka. På puben traff vi noen andre norske som var på helgetur for å besøke kjente. Etter hvert dro vi videre og det ble enda et par-tre puber vi kom oss i seng. I morgen skal vi gå det av oss opp til slottet, mer om det senere...