I dag er det varmt. Veldig varmt. Vi har derfor lagt alle prosjekter på vent, og klarer oss med å sove litt, spise og dusje oss med spyleanlegget. Nå har vi kjørt spinnaker i hele natt, og har klart 167nm sist døgn. Allikevel drar Go Beyond forbi !

 

Sjøen er rolig, og vinden veldig behagelig. MEN, akkurat nå ønsker vi oss en liten kuling. Da går Escape best.

 

Ellers registrerer jeg at noen der ute ønsker å få formidlet inntrykk fra andre enn skippern, derfor lar jeg herved mannskapet komme til ordet:

 

 

Vi koner/damer burde ha skrevet mer, jeg ser noen gjør det. Min opplevelse er at det er mange redde kvinner her ute som liker sjø men vet ikke hva som venter de, og der er jeg. Jeg har vært uhyre heldig med vær hele veien til tross for noen få ubehagelige opplevelser. Det er også et tankekors at vi treffer maaaaange menn og samtalene kan dere jo tenke på hva handlet om, vind,seil,veivalg osv, hver gang jeg brøt inn var det"babbel" Så jeg savnet noen å snakke med men det har jeg fått gjennom ARC. 

Mitt problem er mere sår/blåmerker, kløyvd leppe og diverse brannsår etter daglig brød og middagslaging. Noen tror kanskje vi bare ligger rundt og soler oss men tilfelle er at alt tar tid og vi er tre og jeg går to nattevakter alene om natten med Tom i cockpit. Utfordringen er også å holde sjøbein, jeg er sikker på at jeg går bredbent et år etter dette, Du blir slengt hit og dit, på hue i dodøra, eller får hele fruktnettet med poteter i huet, med diverse som da triller vilt rund. Har opplevd sjøer bakfra så store som hus men de er lange så det er fasinerende. Ellers morild og delfiner som spruter opp med ild etter seg. Jeg har ikke vært redd en dag, er mere redd i Oslofjorden. Jeg  får kaffe hver gang jeg er på vakt, vi koser oss utrolig og er snille med hverandre det er viktig og  det går bedre på sjøen enn hjemme. Tom Hex mannskapet kunne ikke vært bedre. Vi liker samme musikk og nyter det. Jeg kan gi mange råd til de som kommer etter og det skal jeg. Savner barna, det ligger til mors hjerte og gleder meg til de kommer. SAVNER ikke JUL men har en duk med.Savner jobben og kollegaer men angrer ikke på dette, turen kan ikke beskrives positiv nok. Tenker på alle hjemme og alle de som gidder å sende en hilsen, jeg spør hver dag om det er mail til meg og noen ganger har jeg bedt Tom sende en bare så jeg får noe jeg også. Skriv gjerne til : escape {CHANGE TO AT} mailasail {DOT} com Merk mailen med: PERSONLIG, KUN TIL SUSANNE i subject feltet.

 

 

ho ho.

 

Sitter i baren på Escap med en 1 1/2 liter varmt, dødt vann og en kald Carsberg. The dark side of the moon spilles. Nydelig nøtteblanding også. Utsikten er vannvittig. Relativt rolig vann, kobolt blått hav overalt. Hvite bomullsskyer rundt i horisonten. Blåser rundt 8 m/sek og vi gjør rundt 7,5 kn. Alle verdier true, of course...

 

Lenge så det stygt ut for at jeg hadde dradd med meg en spinnaker formye fra Oslo. De 10 første dagene blåste det frisk så vi kjørte spidd forseil og stor, med en kryssfokk imellom. Super og stå setting. Trygt og stabilt. Men det var mye rodeo. Det gjalt og holde seg fast overalt. De siste døgn har spinnakeren gjort nytten. Vi har fin fart, båten seiler seg selv, god autopilot.

 

Vi har det meget hyggelig og bra ombord. Ting fungerer godt selv om enkelte har hatt problemer med og holde regler og grenser for spinnakerkjøring om natten mhp vindstyrke og skjæring. Dette er ryddet ut av verden nå, og hun skal aldri gjøre det mer.

 

Som nevnt jeg har det helt topp. Fikk en fantastisk mottakelse i Las Palmas av Susanne og Tom. Førsteklasses vertskap. Tom hentet meg på flyplassen. Ut til Susanne i en støken båt.  Egen lugar, adgangkort, pose med ARC t-skjorte, ølbrikker og sjakkelstrammer. Coctail party med fri bar osv. Mange hyggelige ARC deltagere. Kanonseilas hittil. Fantastisk opplevelse å reise fra dritvær hjemme og komme til sol, vind og topp seilklar båt, vet at det tar tid. Jeg er jo litt over middels intressert i seiling.

 

Ønsker alle i hele universet en riktig og fredfylt adventstid.

 

Tom