Vi gikk fra Anse Du Pitons med kurs for Walilabou Bay, der de tok opp Pirates 1,2 og 3 filmene. Underveis hørte vi plutselig Lars på Odin som kallte opp alle båter med beskjed om at de hadde funnet en liten båt opp-ned i vannet. Det var tilsynelatende ingen ombord. De prøvde å kalle opp myndigheter og coast guard på både St. Vincent og St. Lucia, men ingen svarte.  Vi lå noe lenger nord, og tilbød oss å være relee stasjon for distress meldingen. Etterhvert fikk vi kontakt med myndigheter på St. Lucia, og de lovet etterhvert å sende ut letemannskaper. I mellomtiden hadde det meldt seg en 10-12 andre båter som fikk posisjonen til den veltede båten og tilbød seg å hjelpe til. Etterhvert meldte det seg en Kanadisk båt som kunne fortelle at de hadde plukket opp to personer fra vannet, men det var fremdeles to savnet. De skulle vistnok ha prøvd å legge på svøm mot St. Vincent.Etter en masse frem&tilbake med myndighetene på St. Lucia som var mer opptatt av navnet på båten og hvor stor den var enn å sende ut et helikopter, ankom vi stedet hvor den veltede båten lå.  Odin hadde prøvd å ta den på slep, men tauet røk. Go Beyond hadde ankommet noe før oss, og de hadde fått en sleper ombord. Sjøen var ganske røff, og det begynte å blåse opp. Go Beyond prøvde å slepe båten, men det gikk smått, ca. 2 knop i den krappe sjøen. Jeg purret opp St. Lucia flere ganger, men det eneste de kunne gi tilbakemelding på var at de forsøkte å få sendt ut en båt. Vi maste flere ganger, bla. spurte vi om de kunne koordinere med St. Vincent som var nærmere. Den enste tilbakemeldingen vi fikk var: "Stand By on 16" Etterhvert hadde myndigheter på Martinique plukket opp vår Distress-rele melding og sendte ut en generell distress melding hvert 10 min. Vi hadde en kort samtale med de, men engelsken deres var vanskelig å forstå, så jeg ba de ta kontakt med myndighetene på St. Lucia siden jeg ikke ledet selve operasjonen. Vi fungerte bare som rele-stasjon. Etterhvert fikk Go Beyond kontakt med en ferge som går mellom øyene (tror det var gamle Rennesøy fra vestlandet) Fergen ankom noe senere og tok over slepet. Vi norske ble enige om å lete i et belte innover mot St. Vincent siden det ble antatt at de to som var savnet hadde prøvd å svømme i land (iflg de to som var tatt ombord). Vi så ingenting. Her i dette området virker det som om du er like "lost" som midt i atlanteren hvis noe skjer.

Det er klart at vi er preget av dette, og julefeiringen får en litt annen ramme. Vi vet ikke hva som har skjedd med de to stakkarene. Kanskje de kom seg i land, men jeg frykter det verste.

 

Utpå ettermiddagen ankom vi Pirates-bukta(Walilabou) for å se på restene av filmsettet. Vi ankret opp med akterline i land bundet fast til noe av restene fra filmsettet. Inn til Customs for å sjekke inn. Der måtte vi ut med EC$ 175 i cruising avgift. I tillegg skal vi betale EC$ 10 pr. person pr. dag nede på Tobago Keys når vi kommer dit.

Det er ikke mye igjen av kulissene. Det meste er ribbet og ødelagt. Dette kunne virkelig blitt en fin inntektskilde for lokalbefolkningen bare de hadde tatt litt vare på kulissene i stedet for å ribbe alt for verdier og spre det utover. 

Uansett ble det den hyggeligste velkomstkomiteen vi har hatt.  Tidligere var det ikke tilrådelig å gå inn i bukta alene. Det har vistnok vært et par episoder der. I går var ikke det noe problem. Vi var vel en 3-4 norske båter + flere fra andre nasjoner. Vi ble møtt av Julien, og når neste boat boy dukket opp ga vi beskjed om det, og da ble det ikke mer mas. At han som solgte oss brød tok litt godt i prismessig gjør ikke noe når servicen er slik: Han sitter inne på land og ser når det dukker opp folk i cockpit. Da gir han beskjed om at brødene skal i ovnen, og så fort de er ferdige kommer han ut til oss med de. Vel, brød og brød. De minner vel mest om store pølsebrød, men gode er de.

Om kvelden spiste vi på en restaurant som ligger i en av kulissene. Det tok sin tid å få maten, så vi brukte tiden til å smake på det de hadde av drikkevarer. Etter at maten var servert var skippern litt uheldig og helte ut et glass rødvin på finshortsen. Planen var å dra videre til en bar borte ved noen andre kulisser, men jeg måtte ombord for å skifte først. Kastet meg i jolla, og ut til Escape. Vel ombord fortøyde jeg jolla, låste den, kledde av meg og hang shortsen til tørk før jeg gikk til sengs. Jeg rett&slett glemte at resten av familien satt igjen på land. De ble selvsagt redd når jeg ikke dukket opp og heller ikke svarte på telefon (den som sover synder ikke, og hører heller ikke så mye). De fikk heldigvis hjelp fra Odin til å komme seg ombord.  Litt av en lærepenge å bruke restaurantens cocktail-meny til adspredelse når man venter på maten....

 

I dag gikk vi videre til Bequia for å feire jul. Vi har ankret opp med ihvertfall 5-6 andre norske båter innen synsvidde. I morgen blir det grillfest på stranda, EC$ 70 pr. person (spis så mye du vil). Her på Bequia måtte vi kun innom Imigration siden vi hadde sjekket inn på St. Vincent. Det gikk på 5 min.

 

Ut fra Escape.