Vi gikk i mål kl. 20:34 lokal tid. Det betyr at vi brukte 16 døgn, 11 timer, 34 minutter. Det er vi veldig fornøyd med. Vi kom inn som båt nummer 76. Vi er veldig fornøyd med å være ca. blant den øverste tredelen. Det blir spennende å se hva det ender på når handicap regnes inn.

Jeg regnet med at vi skulle bruke et sted mellom 19 og 21 døgn, og bunkret for det + litt ekstra for å være sikker. Vi har derfor måttet kaste mye fersk mat som ikke har holdt seg. Kjøttet fra ElCorteIngles var dessverre av varierende kvalitet, og vakuumpakkingen var ikke alltid like bra utført. Noe kjøtt smakte bra, mens andre ting var seigt og smakte tran. Man får ikke inspisert kjøttet når man kjøper det. Man sier bare hva man ønsker, og så kommer det ferdig pakket og frossent ombord. Det virket veldig lettvint der og da, men i ettertid skulle vi kanskje ønsket å ha inspisert akkurat det kjøttet vi kjøpte. Veldig godt med ferske kjøttvarer ombord, men med en masse snop på nattvaktene og lite fysisk aktivitet ble behovet for tunge kjøttmiddager redusert.

På neste overfart blir det tørrfor og hermetikk. Vi har ikke noe problem med å klare oss uten kjøtt et par uker selv om det ikke er noe problem å holde frysevarer frosne i bunn av kjøleboksen i ukesvis. Så lenge det er vakuumpakket holder det seg også bra en god stund etter at det er tint(så lenge vakumpakkingen er utført ordentlig). Jeg har brukt mye tid på å etterisolere kjøleboksen, men den er fremdeles ikke godt nok isolert. Det største problemet er merkeligvis at mye av kulden tapes gjennom toppen av boksen. Jeg sprøytet selve lokket fullt med byggskum (det var hult). Det hjalp noe, men toppen av boksen var fremdeles kald å kjenne på. Vi har nå permanent liggende et par tepper oppe på boksen som isolerer bra.

 

Vel, tilbake til inkomsten. Vi nærmet oss Pigeon Island, nordenden av St. Lucia og kallte opp "ARC Finish Line" når det var 5nm igjen. Vi fikk beskjed om å kalle de opp igjen 2nm før mål, og før vi var der fikk vi to intense squaller. Våte til skinnet nærmet vi oss mål, og i det vi gikk over linja ble vi gratulert på VHF med vel overstått kryssing. En fotograf i en RIB surret også rundt oss og tok bilder.

Litt rart, men ikke noen stor følelse av "endelig å være over". Det hele har gått raskt og greit, og noen dager til i sjøen hadde ikke vært noe problem.

Vel inne i havna, som forøvrig virket veldig trang i mørket, ble vi møtt av en velkomstkomite fra ARC og turistmyndighetene. Vi fikk rom-punsj, fruktfat og champis (eller var det øl på champis-flaske ?) Besetningen på Lina4 var også der for å møte oss. Arne hadde med mer champis og etterhvert dukket også Go Beyond mannskapet opp. Klokka var jo bare 2030, så det ble tid til en liten tur opp i baren etterpå. Utpå natta var det i køya, og det var godt å få sove ut i en båt som lå stille.

 

Siden vi har kommet hit har vi vært veldig busy med mye sosiale arrangementer. To much for skippern, men sikkert gøy for de som liker natteliv. For min egen del gleder jeg meg nå til å komme ut på svai, få rigget opp seilbrettet og funnet frem en god bok.

 

For å ta litt om dette med ARC, hva det koster og hva man får igjen. Vi betalt vel ca. NOK 10-12000 (pundet var en del høyere da enn nå) for å delta med et mannskap på 3. Da fikk vi 14 dager med parties i LP, mange veldig gode seminarer om alt fra sikkerhet til sjøs, værrouting, proviantering og førstehjelp. Hver kveld var det happy hour med free drinks til de første som dukket opp (vi var alltid blant de). Det var flere cocktailselskaper, tapas-parties og andre fester med gratis mat og drikke samt underholdning. Her i SL er det samme historien, med flere fester hvor alt er gratis (+ noen hvor du må betale litt) samt interesante seminarer. I tillegg har man sikkerheten med ARC-fellesskapet over dammen hvor det er egne kortbølge nett, innrapportering av posisjoner og ikke minst sikkerhetssjekk før avreise. Det siste er absolutt en kjempegreie som får mannskapet til å sette fokus på de viktige tingene. Noen sier at sjekken er overfladisk, men det forstår ikke jeg. Inspektøren brukte 1,45 time på oss, og han hadde en lett jobb. Vi hadde alt i orden, i tillegg mange detaljer som strengt tatt ikke var påkrevd. På mange båter måtte kontrollørene komme igjen både 1,2 og 3 ganger før de var fornøyd.

 

Ellers har det skjedd svært lite her i St.Lucia. Tom Hex og skippern tok seg en rask fottur til toppen av fjellet ute på Pigeon Island. Jeg har også vært på topptur med en del andre norske båter. Arne på Lina4 hadde organisert leie av en minibuss og vi dro for å bestige Gros Piton, den største av to merkelige spisse fjelltopper som ligger litt sør på øya. Vi dro avgårde 0600 om morran slik at vi skulle komme avgårde før det ble for varmt. Vi brukte 1.45 time opp, og ca. 1,5 time ned. Ikke spesielt raskt, da vi kunne lese i gjesteboka at rekorden vistnok var 55 min. Vel nede igjen smakte det godt med en Piton-øl, det lokale brygget her på SL som smaker veldig godt.  Etiketten på disse øl-flaskene har bildet av de to Piton'ene. Nå kan  noen av oss peke på flasken og si at der har vi vært. Etter klatringen var det lunsj på en nydelig restaurant/hotell oppe i fjellet med one-million-dollar utsikt over havet. Avgårde til drive-in vulkanen hvor det sydet og boblet, og vannet i bekken holdt 40 grader. derfra til et fossefall som ikke imponerte noen nordmann før turen gikk tilbake til båten. Ellers har det blitt en del strandliv. For å komme til stranda tar man jolla ut av havna, som forøvrig IKKE er egnet til bading. Det er befriende fritt for fartsgrenser i havna, så med vår raske RIB tar det bare 4-5 minutter ut. Stranda er veldig fin, med strandstoler til leie, barer og restauranter.  Det ligger også en del poshe hoteller, men de er bygget opp med lave bygninger, så det hele ser veldig idyllisk ut. Det tøffeste er at innimellom de flotte strandbarene har noen locals satt opp plankeskur hvor de selger mat og drikke. Man bør spise på disse plassene. Maten er hjemmelaget og god, ikke ødelagt av "internasjonalisering". Vannet derimot, er noe av det uklareste vi har sett siden badelivet begynte opp i Baionna i Spania. Null sikt. Vi tror det bare er sand som virvles opp av dønningene...

 

En dag kastet vi loss og tok en dagstur ned til Marigot Bay, 1,5 time sydover. Det var 4 norske båter på denne utflukten, Odin, Maggy, Ronja og oss. Når vi nærmet oss ble vi praiet av ikke mindre enn to karer som skulle selge oss bøyeplass inne i bukta. Veldig masete synes jeg. Vel inne i bukta ble jeg nok litt skuffet. Jeg hadde hørt mye om dette stedet, og Tom Hex husket det som et stille, rolig og idyllisk sted. Nå er bukta preget av store anlegg hvor det ligger katamaraner fra Moorings og supertett med bøyer samt en god del bebyggelse rundt det hele. Alle de norske ble invitert ombord i Ronja på en kjempefin lunsj med skinker, pølser og frukt. Litt godt å ikke ha den største båten lenger... Etter lunsj dro noen av oss ut for å snorkle og dykke. Vi ankret opp jollene våre utenfor noen stener ved innseilingen til bukta. Ganske bra sikt, men ikke allverden å se på. Utpå ettermiddagen ruslet vi oppover til Rodney Bay igjen. Vinden var rett i mot så det ble motring.

 

Vi har også vært på Jump Up party inne i landsbyen; Gros Islet. "Byen" er en samling rønner og skur som har en utrolig sjarm, men man blir sterkt advart mot å gå alene i bakgatene her hvis man vil være trygg. Selve festen er en begivenhet som finner sted hver fredag, som er lønningsdag. De rigger opp noen enorme høytalere i et gatekryss, drar ut en mengde griller og bord i gatene og har fest til den lyse morgen. ALLE husene langs hovedgaten er i prinisippet barer, så det er enkelt å få seg en lesk. Skulle du allikevel slite med å komme deg til et slikt etablissement, kryr det av drakjerrer som er mobile barer. Maten er interesant. Skippern spiser jo alt, så han er i paradis med stuet kanin, grillspydd med nyrer etc. etc. Det er en fantastisk stemning med eksotiske rytmer og svettende kropper.

 

Etterhvert ble det tid for at mannskapet skulle reise hjem. Tom Hexeberg har vært fantastisk å ha ombord. Han er en racer på seiling, og ingen detaljer unngår hans skarpe øye, så vi har hatt lite problemer underveis. Vi håper han har kost seg ombord. Tirsdag stod vi opp tidlig og ryddet ut av lugarene slik at alt skulle være klart til gutta våre. De skulle komme samme dag som TH dro hjem. Seilbrettet ble lempet på dekk, sengetøy skiftet og det ble ryddet litt her&der.

Jeg måtte avgårde 1200 for å nå flyplassen til de skulle lande. Jeg regnet med å være tilbake før TH dro, men det rakk jeg aldri. Det tok over to timer å tømme flyet for passasjerer. Tilbake fikk vi rushtrafikken, så vi var ikke ombord før det var mørkt, altså i 1800 tiden.

 

Thomas hadde dratt på seg en lei hoste, så han køyet tidlig, men vi rakk å spise middag på den lokale restauranten. Dagen etter gikk vi til legen med Thomas. Vi grudde oss selvsagt til hva det måtte koste her i turistland, og ikke minst hva slags standard det holdt.. Stor var overraskelsen da vi ble møtt av et profft helseteam med lege i spissen. De tok flere prøver og skrev ut resepter. Det kostet ingenting !

 

HEI JENS, NÅ MÅ DU SLUTTE MED DET SKRYTET OM AT VI HAR VERDENS BESTE HELSEVESEN. DET HELE BEGYNNER Å BLI PATETISK.

 

I Norge er det slik at hvis du lider av noe ufarlig tar du to paracet. Hvis du får noen alvorlige plager tar du American Airways.

 

Deilig å ha gutta ombord. Vi har ikke sett Martin siden tidlig September. Han er nå i militæret, og det var mye om&men mht. permisjon. Vi er glad det gikk i orden. Vi har vært å badet selvsagt, og i går var vi på kostymeparty borte på Pigeon Island. Det var gratis adgang for ARC deltagere, men man måtte kjøpe drikke og mat.

 

Prisen på en øl på bar her nede er 5EC Dollar, altså litt over 10 kroner, så man blir ikke ruinert. Jeg gruet meg litt for prisnivået. Jeg har lest at alt er fryktelig dyrt her nede. Hittil må jeg si at jeg ikke har reagert over prisene som ift. europa ligger langt under, ihvertfall på restauranter. Man finner dyre spisesteder her også, men det meste er egentlig veldig levelig. I butikken kjøpte vi 2 STORE poser med øl og litt matvarer (brød, grønnsaker etc.). Det kostet 54EC, 110 kroner. Denne butikken ligger inne på marinaområdet, så vi skal klare å finne enda billigere butikker. Kanskje denne øya er billig ift de andre ? For de som var ute for et par år siden kan det selvsat ha noe med dollar-kursen å gjøre. Nå står den i ca. NOK 5.85, og EC$ er fast regulert mot US$ med et forholdstall på 2.67 (så vidt jeg husker)

 

Været? vel det er godt og varmt. Rundt 30 grader i lufta og 28 i vannet. Innimellom kommer det en regnskyll, særlig om natta. Man våkner av regn på tærne, og da må luka stenges. Så sovner man igjen, og våkner en time senere badende i svette. Opp med luka, så sovner man igjen før det igjen drypper på tærne.....og slik gjekk no dagan !

Nå har jeg montert vifter over alle køyer. De trekker 0,5A så det er levelig. De støyer litt, og lager ikke akkurat noen orkan, men det skal ikke mye til før det kjennes svalt og deilig.

 

I kveld er det nytt Jump Up party borte i Gros Islet, og i morgen tar vi kanskje en tur i skauen. Da er det også premieutdeling.

 

VI ØNSKER OGSÅ Å TAKKE ALLE SOM HAR LAGT INN HILSENER TIL OSS PÅ BLOGGEN. DET SETTER VI KJEMPESTOR PRIS PÅ, SELV OM VI IKKE REKKER Å SVARE ALLE.

 

Tja, varre mer nåa ?

 

Åja, tørre tall: