Nyttårsaften ble tilbragt på Basil's Bar. Et helt greit sted, men forferdelig dyrt. Nyttårsbuffet'en kostet US$135 (NOK 810) Maten var god, men køen alt for lang. Drikke kostet mellom 2 og 4-ganger det man ellers må gi her i Karibien. Ved nabobordet satt Larry Ellison, superkjendis for de av oss som enten er i databransjen eller følger med på internasjonal seiling (verdens 6-rikeste iflg. Tassen). Han ankom i sin super yacht; Rising Sun, som ødela solnedgangen for de fleste av oss. Båten er abnormt stor, utrolig harry spør du meg. Han hadde rigget til diodelys over det hele som skiftet farge mellom grønt, gult, rødt, fiolet osv.  Ved sin side hadde han en eldre dame, kanskje hans mor. Ihvertfall nappet han henne i ermet hver gang lysene skiftet farve. Antageligvis var kommentaren; se nå da mamma, se nå da ! Jeeeezzzzz Ellers var det en del skuespillere som jeg ikke kjenner navnet til, men som de yngre blant oss godt visste hvem var. Det var visstnok ikke så tett med kjendiser på øya i år som det pleier å være. Jeg hadde håpet å kunne diskutere litt PC-problemer med Bill Gates, men han hadde sikkert hørt rykter om det, og hadde dratt hjem.

Jeg hadde lovet Sus at hun skulle få danse med Mick Jagger. Det ble det ikke noe av. Vi fikk aldri rotet oss over til Cotton House, der han angivelig skulle være, og han dukket ikke opp på Basils senere heller. Men det gjorde dattera hans, og Sus fikk seg en lang prat med henne. Uansett, vi koste oss ut i de små timer med alle de unge kjendisene som ville ha litt mer action etter at det var slutt på Cotton House.

 

Første nyttårsdag gikk vi ned til Tobago Cays, ikke lenger enn et par timers seiling.

Ronja hadde gått litt før oss, og vi ble på VHF'en enige om å møtes der nede. Vel nede møtte vi Ronja, men de hadde bestemt seg for å gå inn i Salt Whistle bay på Myreau for natten. Vi derimot ble her ute på svai. Senere fikk vi rapporter om at svellet i Salt Whistle kombinert med alt for mange båter på for liten plass hadde gjort det nødvendig med ankervakt. Om ettermiddagen kom det en kar for å selge hummer, enten naturell eller som ferdig tilberedt på grill med tilbehør inne på stranden. Vi slo til på det siste, og tok med oss bestikk og drikke inn. Der inne var det rigget til med veikroa-benker mellom palmene nede ved stranden. Utrolig idyllisk, særlig når månen kom opp. Vi fikk servert nydelige bruschetta på potet istedet for brød (namnam), stekte grønnsaker, ris med urter og en halv stor hummer (egentlig languster, hummer uten klør) Vi ble kjempemette, og dro tilbake til båten og la oss i 2100 tiden. Dagen etter var det snorkling med skilpadder og en tur ut på revet sammen med Ronja og Trollwind.  Vi hadde håpet å få se hai på utsiden der revet stuper ned i dybden, men dessverre (eller kanskje heldigvis) så vi ingen. Revet er helt greit å snorkle på, men det er allikevel ikke det beste vi har sett. Rødehavet er nok en del hakk bedre, men det var en god del levende koraller og noen fisk og det er fint.

Senere tok vi en hvil inne på stranda. Trond fra Trollwind kunne fortelle at han hadde sett en stor iguan i gresset. Jeg tok meg en tur innover på stien og så mellom 20 og 25 iguaner. Det krydde. De var overalt, oppe i trærne og mellom buskene. De er ganske sky, men lite diskrete. Nå jeg kom gående hørte jeg de før jeg så de. Det raslet i løvet når de løp avgårde noen meter. Når de troddde de ikke kunne sees, stod de helt stille og trodde de var usynlige pga. sin kamuflasjefarge. Men det var de aldeles ikke. Jeg dro tilbake for å hente Thomas. Dette måtte han se. Når vi kom tilbake sammen, var det plutselig ingen der til å begynne med. Etter en liten stund dreide vi inn på en sti jeg ikke hadde gått på tidligere, og her deiset en kjempeiguan ned på bakken og ble stående bom-stille bare 3-4m fra oss. Thomas skvatt, og jeg må si at den så ganske skummel ut pga. størelsen. Vi tipper den var ca. 1,7m med hode og hale. Kroppen var vel ca. 70cm og ganske røslig. Vi hadde ikke kamera med, men vi skal tilbake for å forevige han senere.

Ronja hadde bestilt BBQ for alle de norske båtene om kvelden. Vi dro inn til den samme stranden og fikk servert kylling, bakt tunfisk, grønnsaker og ris, samt potet-bruschetta til forrett. Han som hadde organisert det hele, en wannabe-neger (hvit som prøvde seg som boat-boy), hadde ikke helt stell på sakene. Han hadde ikke ledig bord til oss, og det var alt for lite mat. Uansett ble det en kjempehyggelig kveld som varte alt for lenge. Scenen med langbord der inne mellom palmene og stranden rett nedenfor opplyst av månen er vel noe av det nærmeste du kommer drømmen om Karibien vil jeg tro.

Søndag sov vi lenge og vel, ihvertfall jeg. Etter frokost/lunsj dro vi inn til en strand på innsiden av oss å rigget til seilbrettet. Jeg valgte det lille seilet (5m2) fordi vinden var frisk. Men, som på 80-tallet, når man rigger opp seilbrettet forsvinner vinden. Jeg fikk meg et par kryss, men burde ha valgt det store seilet. Sus prøvde seg også, og hun kom nesten  i gang. Hun har fikset det tidligere, så det var nok bare den skvalpete sjøen og lite støtte i seilet som gjorde henne våt. Middag til solnedgang i 1800 tiden, så rett i seng med en god bok.

 

I dag har jeg superraskt nett her ut på Tobago Cays. For de som er kjent (se på kartet med vår posisjon) så vet man at det er ganske langt inn til nærmeste bebodde området, så det er ganske imponerende at wi-fi antennen plukker opp noe her ute.

Skolen ombord i Escape begynner for Thomas i dag, og jeg skal rigge opp det store seilet på brettet vårt (Fanatic Viper 80). Timeout kom i går kveld, og Johanna er ventet senere i dag så det blir vel litt sosialt etterhvert.

 

Ut fra Escape

 

Bilder fra Mystique:

 

 

 

 

 

 

 

 

Bilder fra Tobago Cays (se også tidligere blog herfra):