Vi ruslet ned til Marigot bay dagen etter premieutdelingen. Det er 1,5 time ned til dette tidligere så idylliske stedet. Nå er det preget av store anlegg for utleiebåtene til Moorings og tett i tett med bøyer. Allikevel, stedet har ennå en viss sjarm, ikke minst de koselige restaurantene med dinghybrygger rett ved vannet. Men, det er dyrt og maten var ikke imponerende. De brukte samme sausen på kylling-curryen som på den "eksklusive" rekeretten. Vi koste oss ihvertfall med kun familien rundt oss. Kvelden ble perfekt avsluttet med noen slag Amerikaner, deretter tidlig til sengs.

 

Dagen etter ble det ordnet med taxi for å komme inn til Castries for å hente den mystiske pakken på postkontoret. Vi trengte også en ekstra lengde power-USB kabel slik at vi kan sitte i cockpit å surfe på nettet med vår nye WI-FI antenne. Vi forhandlet oss til en pris på EC$120 tur/retur (ca. NOK 260, dollarn har steget litt siden vi ankom) Thomas og Tom dro inn til byen og troppet opp på GPO (General Post Office) Pakken viste seg å være en erstatnings-CD(den originale var brukket ved ankomst) for softwaren til WI-FI antennen, som jeg allerede hadde fått andre hos Digital Yacht til å legge ut på nettet for nedlasting. Vel vel...det var en fiin tur uansett, og vi fikk tak i power-USB kabel også (midt i jungeln hadde de det, men ikke på Lefdal eller Elkjøp) Innom supern for å kjøpe litt blekemiddel til mine hvite Dovre t-sjorter, og så avgårde tilbake til båten. Vi sjekket ut med customs, immigration og et kontor til (litt uvisst hva de sjekket der..) og så var vi avgårde. Det koster forøvrig EC$ 80 å ligge på bøye i bukta. Da får man tilgang til raskt internet, som var usikret uten passord (fine greier), og en mengde tilbud fra selgere i små og store farkoster. Feks. kom det en kar padlende på et seilbrett for å selge bananer.

 

Avgårde 1427 tiden til bukta mellom de to Pitons. Det er ca. 10nm ned, men det tok litt tid da vinden uteble. Det ser ut til at turen vår fortsetter å være preget av lite vind, selv her i tradewind-beltet. Når vi passerte en bukt noe lenger nord for bestemmelsesstedet, ble vi praiet av to forskjellige båter som ville ha oss inn i en av bøyene der. Den ene kunne fortelle at det var fullt i bukta mellom de to Pitons, men jeg tok det mer som et markedstipasset salgsargument enn fakta. Vi fortale at vi hadde tenkt å ankre, ikke bruke bøye. Vel inne i bukta ankret vi opp på 13m. Like etter dukket den driftige bøye-selgeren fra den forrige bukta opp og ville ha betalt for å ha vist oss plass. Han virket litt agressiv og truende, så han fikk to øl for "hjelpen". Flere boat-boys kom for å selge diverse tjenester, så skippern begynte å bli rimelig grinete. Man har jo lyst til å nyte dette flotte landskapet uten hele tiden å måtte forhandle med diverse locals om rådyre liksom-tjenester som ikke er annet enn forsøk på å bomme til seg penger for minimal innsats. Man bruker en masse penger på restauranter, bøyer og diverse avgifter så St. Lucia burde begynne å gjøre noe med disse plageåndene. Jeg er IKKE enig med Nina Wego som skriver om disse "stakkars" menneskene som prøver å tjene litt til livets opphold. Det er ikke vanskelig å få seg jobb på øya (iflg. en lokal kjøpmann), men da må man gidde å stå opp om morran. Til slutt kom det jommen meg en "Marine Ranger" som skulle ha en avgift til inntekt for vern av koraller i området. Han hadde to priser; EC$ 40 uten kvittering, og EC$55 med kvittering. Jeg ba om løsningen med kvittering, og samtidig navnet hans, noe han nektet å gi fra seg. Javel ja.... Jeg hadde sjekket i Marigot om det var noe å betale her nede når man ankret, og de sa nei, bortsett fra evt. en fiskeavgift på EC$ 2 pr. dag, eller EC$ 22 for ett år.

 

Etterhvert fikk vi lov til å sette oss ned å nyte en fantastisk solnedgang med de to spisse fjelltoppene, en på hver side, som en fantastisk ramme. I dag går vi videre til Walilla.... bay for å slåss med flere boat-boys. Det er der de tok opp den første Pirates-filmen.

 

Her i denne relativt øde bukta får vi fint inn supert nettverk fra en av resortene, usikret uten passord....namnam.

 

Ut fra en litt frustrert skipper på Escape (hvor bliver roen og freden da ??)

 

Bilder fra Marigot:

 

 

 

 

 

 

 

Bilder fra Anse Pitons