04.06.17 Ankomst Asorene!!!!!!!
Marlene
Karoline Stagrum Eknes og Espen Nygaard
Mon 5 Jun 2017 00:24
Klokkeslett: 19:50 LT / 19:50 UTC
Posisjon: 38:31.93N 28:37.50W
Tid underveis: 12d 0h 30min
------------------------------------
Vanndist: 1988 nm
Utseilt o/grunn: 1936 nm (100 %)
DTD: 0 nm
Total distanse: 1936 nm
Samlet omvei over grunn: 137 nm (7,6 %)
Samlet strømpåv. +mot/-med: 52 nm/0,2 kts (3 %)
Samlet framdrift for motor: 0d 7h 40min (3 %)
TTD (på VMG12H): 0d 0h
ETA (Lokal tid): Fremme!
------------------------------------
VMG12H: 7 kts (84 nm)
STW12H: 7,4 kts
LOG24H: 173 nm
LOG24H totalt gj.snitt: 161 nm
SOG totalt gj.snitt: 6,7 kts
------------------------------------
Tanker fra siste dag!
Espen:
Utover dagen løyer vinden for oss. Selv om vi prøver med alle kluter oppe,
går det ikke så fort vi ønsker. Det blir verre og verre, så tilslutt finner
vi ut av at skal vi komme frem til høvelig tid på kvelden får vi rett og
slett la dieselslukern gjøre jobben. Så vi ender med å motre de siste timene
inn til Horta. Været er grått og trist, og vi speider etter land men til
ingen nytte. Sikten er lik null. Eller kanskje 2nm. Kl 1745 ser vi endelig
land! Bratte klipper vokser seg opp av havet. Og I samme øyeblikk, I samme
retning, en stor fontene av en vannsøyle! Wow - hval!! Og det er mange..
4-5m høye fontener både her og der. De neste timene ser vi Finhvaler
overalt - de puster og blåser og krummer ryggen sin såvidt over
vannoverflaten I det vi sakte men sikkert nærmer oss Horta. Skapninger som
er dobbelt så store som båten vi sitter i… Den nærmeste kommer mot oss og
krysser kjølvannet vårt snaue 30-40m bak oss - det er vilt, vakker og
utrolig gøy. Himmelen sprekker opp og vi får en smak av sol også. Endelig
skulle vi altså få se dem.
Byen åpenbarer seg rundt neset og bak den store moloen. Det er horder av
master fra alle seilbåtene. Vel inne I bassenget får vi kontakt med
havnesjefen som anviser plass til oss utenpå en annen båt. Denne andre båten
står klar med tåkelur og gratulerer vår ankomst på høvelig vis - det viser
seg å være vennene våre fra Endorphine 2. Utrolig morsomt! Så fort vi får
fortøyd byr Erik og Tina på iskald Sagres til alle sammen, og sladdern og
røverhistoriene er allerede I full gang. For en stemning og opplevelse!
Vi har klart å seile den beryktede etappen hjem igjen fra Karibien. Etappen
som er kjent for å være både brutal og utilgivende. For min del har det vært
et av høydepunktene sånn seilmessig. Vi har klart å få veldig gode
hastigheter ut av Marlene, og med god hjelp av værmeldinger og tips om
routing fra Reidar og Sofie har vi unngått det værste været og fått mest
mulig stabil vind til å drive oss fremover. Været var bra I starten, men ble
ganske grått og kaldt på slutten. Det ble ingen fisk, men to stykker beit på
uten at vi fikk dem opp. Karoline, Frederik og Kristian har vært en drøm å
være om bord sammen med, alt har gått smertefritt og jeg tror alle sammen
har hatt en minnerik tur og sitter igjen med bare gode opplevelser. Tusen
takk for denne turen folkens - vel blåst!
------------------------------------
Karoline:
Nå er vi fremme på Horta! Etter en lang dag med "venting" kom vi endelig
frem. Når jeg sier venting er det fordi vi tok ned seil og mottra det siste
stykke inn mot mål, da vinden løya og kom rett bakfra så det gikk I
sneiletempo selv om vi hadde spridd fokk og hardvindsfokka på motsatt
side(tre seil ute). Spinnaker hadde selvfølgelig vært konge å brukt, men
siden det er godt pakka ned I piggen og ikke skal brukes før vi har fått
ordentlig opplæring, ble det heller mottring. Vi hadde heller ikke lyst til
å komme frem midt på natta. Men sånn all over har vi jo hatt vind hele veien
og ikke mottra noe for fremdrift ellers(har jo gått I hundre de fleste av
dagene).
Jeg er veldig stolte av oss selv, kapteinen og mannskapet. Vi har hatt en
flott tur! Nå er vi på kalde Asorene, eller det er kanskje sånn 25 grader,
men for oss er det jo kaldt som er vant til 35. Det blir en
avklimatiseringsprosess det her, hehe! I morgen blir det vasking og kanskje
en etterlengtet løpetur! Dusjen vi tok var herlig. Shamponerte håret ørten
ganger hehe! Jeg synes det luktet bål I båten, men så var det av meg selv
det luktet surt og av de andre, haha.
Jeg føler jo ikke at vi er fremme enda, vi har fortsatt en tøff etappe igjen
til England og selv om jeg ikke skal tenke på det nå, gjør jeg det for det.
Vi skal jo være her I omtrent to uker, så vi har god tid til å komme oss til
hektene og slappe av litt, men jeg kommer nok ikke til å puste ordentlig ut
før vi er fremme I England.
------------------------------------
Frédérik:
Nå som jeg endelig hadde klart å våkne av meg selv til riktig tid for
nattvakta mi så er det selfølgelig den siste! Kl. 02:40 spretter jeg opp av
sengen og er klar for å ta over posten I cockpitt. Jeg tar på meg alle
klærne jeg tok med for turen og tar en briefing med kapteinen som gir meg de
nyeste instruksene. Det er masse mac'n cheese igjen I kasserollen og det er
bare å hive innpå! Nam!
Vakta gikk ganske fort og Kristian tar over kl.06.00.
Vi hadde spart en pakke med bacon, så jeg mekker noe egg og bacon (og mac'n
cheese..) til vår siste froskost på havet.
Utover dagen blir det mindre og mindre vind og motoren blir satt på slik at
vi ankommer Horta før natta.
I 6 tiden tiden ser vi endelig land! Her ser det veldig frodig ut! Og med de
høye klippene kan landskapet ligne litt på skottland . Som prikk over I'en
ser vi en stor gjeng med finnhvaler til stor glede for mannskapet!
Noen dager siden fikk alle gjette på ankomstid og jeg gjettet søndag 4.
kl.20.00. Dette viste seg å være veldig lurt :)
Vi får fortøyd båten og naboen er kjapp med å tilby en lokal pils. Det tar
ikke lang tid før det blilr delt historier, vindretninger, breddegrader,
antall dager brukt på seilaset osv! Horta er en skikkelig seilerhavn.
Jeg er veldig takknemlig for å ha hatt muligheten for å være med på denne
turen. Espen og Karoline har vært fantastiske og jeg har følt meg trygg hele
veien selv når vi hadde tøffe forhold. Nå har jeg krysset atlanterhavet
(igjen!) og jeg har absolutt fått mer respekt for havets krefter!
Jeg ønsker Marlene og hennes crew fair winds videre. Jeg er stolt for å ha
vært med på en del av dette eventyret.
------------------------------------
Kristian:
Da var vi fremme på Horta. Siste dag ble det etter hvert lite vind, så vi
måtte bruke litt Bermudadiesel helt på tampen. Uten seil oppe er det ikke så
mye å gjøre egentlig, så da passet det fint at vi endelig fikk se hval.
Omtrent samtidig som vi så land, så vi at vi plutselig omtrent var omringet
av hvaler.
Vi så vel alle frem til en bedre middag, som for første gang på lenge ikke
skulle lages på båten. Etter dusjing og litt champagnefeiring i båten, gikk
vi ut for å spise, men da var det stengt over alt og det ble nudler og
grillpølser her til slutt alikevel.
Alt i alt så har det vært en fin tur, tidsmessig har vi gjort det bra, så
Espen og Karoline er fornøyde. Da kan vel vi andre være fornøyde også :)
Takk til Espen og Karoline for muligheten til å være med, det har vært en
flott opplevelse, som kommer til å bli husket hele livet!