Tanker fra gårsdagen, 08.12.2016- Dag 19 Torsdag

Espen:

Nok en varm og solrik dag. Vinden holder seg oppe I 9-12m/s og konsekvensen er at bølgene bygger seg mer og mer opp. Det tror jeg ikke Andreas synes var så stas, fordi for fjerde gang på rad hvor Andreas er mother, blir han skikkelig sjøsyk. Han har liksom aldri kommet over den sjøsyka. Han plages ikke de andre dagene når det hviles og vaktes, men motherdagen er nok ikke Andreas' favoritt. Men han biter tenna sammen og nekter å motta hjelp, for han må dra sin del av lasset han og, som han selv sier. Men han skal ha kred for sine albondigas I hjemmelaget tomatsaus han disket opp med I dag!

Ellers er det blitt et daglig høydepunkt å ha høytlesning av morgenmailen fra Reidar vedrørende vær og hvordan vi ligger an. Den siste uka har vi nemlig klatret høyere og høyere opp på lista for hver dag som går, og det er veldig stas å tenke på at vi nå tar igjen mange av de båtene som har gått I en rett linje mot St Lucia og ligget lenge og drevet I områder med vindstille. Vi har seilt opp mot 500nm lenger enn mange, men allikevel ser ut til å kommer før dem I mål - det er gøy!

Karoline:

I dag vant jeg tredje dagen på rad I know! Hihi! Det er blitt tradisjon å spille dette hver ettermiddag til sola går ned :)

Nå er det ikke langt til mål heller. Jeg bare krysser fingra for at ingenting skjer med båten eller oss før vi kommer frem. Hele båten knirker nå, og nå har bommen også begynt. Roret knirka I morges, men nå gjør det ikke det lenger, men vi må nok gjøre noe med det når vi kommer frem, bare veldig vanskelig å få gjort slike reparasjoner nå,

Ellers driver jeg å planlegger hva vi skal gjøre når vi kommer frem, pri 1 lista er lang!

Andreas:

Blæh. Dagen I dag har vært preget av en god gammeldag sjøsjuke. Det er ganske utmattende og veldig frustrerende - man duger liksom ikke til noen ting. Men jeg har blitt godt tatt vare på og det er fint. Og så har vi fått tatt et slag iknow og det var veldig hyggelig. Jeg tapte som vanlig, men det har liksom blitt en tradisjon og det er jo det jula handler om. Det er uansett ikke så mye annet som minner om jul her så vi tar det vi får. Av maritime nyheter kan jeg opplyse om at vi har passert 50 gader vest og har feiret med deilig kake som Mari disket opp med. Nam nam! Selv om det er en del hundre nautiske mil igjen før vi ser land føler jeg at vi nesten er fremme og det virker som om alle er fornøyde med at vi begynner å se enden på visa. Så er det egentlig bare å sette I gang å bli stressa for alt vi hadde tenkt til å gjøre på turen over, men som det ikke blir tid til. Jeg skulle I hvert fall lese 10 bøker, lære alle knuter som finnes og gjennom dyp refleksjon finne ut av meningen med livet. Foreløpig har jeg lest halve "Bergensfjord", lært meg pålestikk og skrevet en slags blogg som sikkert ingen leser. Dyp refleksjon har totalt uteblitt. Litt bak skjema altså, men anledningen er bedre enn noen gang for et skikkelig skippertak og av erfaring vet jeg at det nesten ikke finnes grenser for hva det kan utrette. To be continued.

Mari:

Nattevakter- en berg og dalgbane! Nattevakter kan være noe av det beste og noe av det værste, og jeg tenkte å skrive litt om dem. På nattevakt skal man: holde utkikk etter båter, følge med på vind og kurs, være spent fast! Forutenom dette har man ganske frie tøyler og er det stabil vind, lite sjø og fine forhold kan man holde på med ganske mye rart. Den første uken var det kaldt, så da satt jeg med bukse, genser, vindjakke, hals, sokker og sko! Nå er det shorts og langermet tynn genser. Første uken var det veldig mange andre båter å forholde seg til, og jeg stod mer til rors. Andre uken var søvn-uken. Da var jeg så trøtt på nattevakt og måtte ha på alarm hvert 15. minutt for å stå opp og sjekke etter båter og kurs. Dette var vel også den uken vi ofte seilte off course om natta I tillegg til at vind endret seg I retning og styrke som bare rakkern. Da sjekker jeg klokka hele tiden og ser frem til å kunne legge meg og overlate frustrasjonen til nestemann, for å være helt ærlig. Denne uken har vi måtte være litt mer på alerten igjen da det er mye bølger og når vi seiler lens må vi håndstyre. Men denne uken går det unna, I tillegg til at månen lyser opp for oss! Og da er det bare deilig, og surfebrett-effekten som Espen har skrevet om oppstår. I tillegg får man tid til å tenke mye, både på det som skjer ombord og det som kanskje foregår hjemme.

• Espen er knaskern- man finner stadig en tom kjekspakke og nudelboks etter hans vakter
• Karoline er paranoid- hun liker ikke å sitte bak roret for da tenker hun at en hvalhai eller et menneske (!) skal komme opp fra hekken og spise henne
• Andreas har ikke sagt så mye om hva han føler om nattevakter, men han satt en ekstra time (!) da jeg ikke våknet da jeg skulle kl 3 en gang, så tipper han har det ganske greit der oppe