01.12.16 ARC Dag 12

Marlene
Karoline Stagrum Eknes og Espen Nygaard
Thu 1 Dec 2016 13:38
Posisjon kl 1200 UTC-1 12:36.06N 31:46.91W
 
Vind nå: Stabilt E 7-9 m/s.
Bølgehøyde: 0,5-1m fra E
Himmel: Sol og delvis overskyet
Luft-/Sjøtemp: 29 / 27 C
Sikt: Svært god
COG: 290gr
Fart gjennom vann:  7-8 knop for øyeblikket. Hadde 8-9 knop i snitt fra kl 08-10
SOG: 7-8 knop
Utseilt distanse: 1488 nm
Gjenværende distanse: 1704nm
Gjennomsnittsfart akkumulert: 5,6 knop
Gjennomsnittsfast siden siste rapport: 5,4 knop
Seilføring: Slører fokk og stor 1 rev.
Fisk: To små tunfisk i går, ca halvkiloen.
 
Veldig dårlig vindforhold i går kveld og gjennom natten som trekker snittet vårt betraktelig ned; 2-5m/s fra omtrendt alle retninger mellom N via E til S og tilbake ørten ganger. Vinden stabiliserte seg i 07 tiden UTC-1 fra øst.
 
Har seilt spinnaker i to timer i morges, inntil vi skulle ta den ned og fikk dacapo av dramaet som utspilte seg i går – les under. Vi er tydeligvis veldig dårlig på å ta ned spinnakeren, men blitt eksperter på å løse floken rundt forstaget etterpå, enda i dag var en verre situasjon enn i går, da spribom og opphal også deltok i floken. Nå har vi besluttet at spinnakeren blir liggende nedpakket i piggen til vi kommer fram. Karoline har fått litt vondt i et kne, men ellers ingen skader hverken på personer, seil eller båt og vi er egentlig ved relativt godt mot! I morgen ligger vi an til å passere halvveis, så da blir det feiring!
 
 
Tanker fra gårsdagen – 30.11.16 – Dag 11: Onsdag
 
Mari:
Espen og jeg hadde blitt enige om at jeg skulle vekke han for å heise spinnaker når det hadde blitt lyst. Og som sagt så gjort. Kl 7.30 stod spinnaker og morgensol opp sammen I fin harmoni! Pepperkaker og kaffe ble det også, samt omelett litt senere. Vi dura videre I god fart med spinnaker videre ut I dagen, men så ble det plutselig helt krøll. En stor bølge og brå bevegelse I båten gjorde at 120 kvm seil (spinnakern) tvinna seg rundt og rundt forstaget en million ganger og alle mann ble kalt opp på dekk. Siden Espen verken bannet eller skreik (noe han sjelden gjør uansett, men hadde det vært min skute hadde jeg nok blitt litt stressa) tenkte jeg at dette veit`n åssen vi skal fikse, helt til han noe betutta sa at han var helt rådvill. Jeg så for meg mail til ARCen som går ut til alle de andre båtene "Marlene has spinnaker issues. They will continue with main sail only to St. Lucia. They have fuel for 300 nm and food for 6 weeks." Men, vi hadde sluppet det ene hjørnet av seilet og ved en feiltakelse mistet jeg det andre, og svosj så løsna 80% av krøllen og seilet stod vannrett ut fra toppen av masten som et lommetørkle. Nå gjenstod det "bare" å få tvinna det tilbake rundt forstaget, og etter noen strabasiøse tak og drag fra tre av oss foran, og taktisk posisjonering I forhold til vinden fra Karoline bak fikk vi tilslutt tvinna det tilbake og dratt ned strømpa. Fjoh! Det var dramatisk, ikke sånn at man ble redd, men I form av at man for svingende må få ned det seilet! Det hadde vært forferdelig synd å enten ikke få det ned eller måtte ødelegge det!
 
Espen:

Jeg tror de høyere makter synes vi hadde blitt for varme I trøya vedrørende spinnakeren. For etter 7 timer med virkelig bra framdrift fant noen ut at nå er det nok kos. Mari beskriver veldig bra hva som skjedde, og det hele tar vi som en vekker om at når vi seiler spinnaker må vi være fullt konsentrert. Etter hendelsen var nok alle litt anspente og høye på adrenalin, så vi tok et deilig bad etter slepe-metoden for å vaske av oss svetten og debriefet over kaffe og kjeks. Det hjalp, og I og med at klokka nå var blitt 16 var det bred enighet om at vi heiser den igjen ved første lysning I morgen tidlig fremfor igjen nå i kveld. Hendelsen Karoline og jeg hadde I Oslofjorden I fjor sommer satt I dag friskt I minne og svært nyttig erfaring å ha med seg. Det var utrolig tilfredsstillense å se hva som skjedde når man gjorde dette rett etter å ha fucka det opp. Trikset med å slippe begge skjøter og la den henge igjen I toppen er utrolig bra, selv hvor merkelig det enn høres. I tillegg, denne gangen hadde vi litt mer plass til land…

 

Satelittelefonen vår samarbeider igjen tilsynelatende, dog ikke helt optimalt. Vi har to adaptere som følger med; en med utgang for USB og antenne som gjør at vi superlett kan koble sammen PC og ekstern antenne for bra signalstyrke, og et adapter kun med utgang for USB. Det er den første braketten som nå ikke fungerer. Den andre har aldri vært I bruk, så den er god som ny, men vi får ikke koblet til ekstern antenne, så radiooperatøren må heretter stå med telefonen høyt hevet I en hånd ut av luka og be en bønn om å få et tålelig greit signal mens den ellers er koblet inn I PC med USB. Iridium er så ustabilt på dekningsfronten at man nesten er nødt til å ha ekstern antenne, men det ser nå ut til å fungere foreløpig. Fingers crossed!

 

Ellers får vi inntrykk av at denne ARCen inneholder alt. I dag fikk vi rapport om at en seilbåt har mistet riggen og fortsetter mot St Lucia under nødrigg. Den føyer seg I rekken av hvalpåkjørsel, gjengen som måtte hoppe i flåta da båten deres bestemte seg for å synke, opptil flere har mistet ror eller styring, noen har mannskaper med brukne armer og ben, mange går til Kapp Verde for å etterfylle diesel, fire båter har snudd tilbake til Gran Canaria grunnet tekniske problemer etc. Vi har hatt litt drama de to siste dagene, men helt klart blitt skånet for det mest dramatiske, og heretter tar vi det helt med ro og holder en litt ydmyk tone mot de høyere maktene man velger å støtte seg til. Vi er ennå ikke halvveis, og mye kan ennå skje. I dag fikk vi en liten vekker av hvor kort det kan være mellom suksess og katastrofe. Dagen etter skulle vise seg å gi den samme vekkeren en gang til, og nå har vi virkelig lært.

 

Karoline:

Nå har jeg nattevakt og vinden endrer konstant. Jeg varierer å gå fra 230 grader til 280 I løpet av minutter. Det er veldig slitsomt, og det er for lite vind til at denne oppgaven er noe lett å gjøre selv, så autopiloten er på, og så må man endre grader sånn annet hvert minutt… Skal visst bli mer vind I morra, så håper på det, for nå går vi nesten baklengs.

 

I dag våknet jeg av at jeg var ufattelig varmt. Jeg sov I babord lugar, og selv om luka sto åpen, var det sinnsykt varmt. Det var bare å stå opp å dyppe hodet I ei bøtte saltvann. Så lenge håret er vått, kjøles jeg ned, så det passer jeg på å gjøre. I dag fikk jeg enda et bruksområde for vaskebaljen min, som I tillegg til fiskebalje nå har blitt badebalje. Jeg fyllte den med saltvann og satt meg I den. Da fikk jeg nedkjølt kroppen og det var deilig! Bade kan vi kun gjøre I lite fart, så det blir som regel før og etter spinnaker hvis det er lite sjø.

 

I dag var Andreas mother og vaska bada til den stoe gullmedalje. Han glemte dog å åpne vindu og hadde døren igjen, så han ble kokt mens han holdt på, men alt ble skinnende rent, etter mine standarder så det var bra! En mann er ikke mann om han ikke kan vaske et bad, og der besto Andreas med glans :)

 

Andreas:

Dagen I dag har kanskje vært den mest dramatiske for vår del så langt. I det ene øyeblikket durer vi av gårde for fulle seil, og I det andre faller spinnakeren sammen I en litt større bølge og tvinner seg rundt forstaget (eller hva det nå heter). Til å begynne med så det ut som om oppgaven med å tvinne seilet tilbake igjen var umulig, men etter noen korte diskusjoner oss I mellom, og litt prøving og feiling fikk vi til alles lettelse pakket ned seilet på enklere vis enn først fryktet. For mer detaljer er det bare å lese dagens innlegg fra Mari. Jeg tror vi lærte litt av opplevelsen alle sammen og nå I etterkant føler jeg vi er enda bedre rustet til å løse andre utfordringer som måtte finne på å komme underveis. Alt kan jo ikke alltid gå på skinner!
Ellers kan jeg informere om at vi fortsatt har veldig mye løk igjen. Det er lenge siden jeg har gitt noen oppdateringer på det, og jeg kan tenke meg at det er mange der hjemme som begynner å bli engstlige. Faktisk er det slik at det for meg virker som om vi har mer løk nå enn da vi forlot Grand Canaria. Kan det være mulig? Har Karoline tatt frem enda en kasse jeg ikke visste om? Gudene vet. Uansett - det er fortsatt ikke noe grunn til å bekymre seg for at vi går tomme med det første.