06.12.16 ARC Dag 17

Marlene
Karoline Stagrum Eknes og Espen Nygaard
Tue 6 Dec 2016 13:14
Posisjon kl 11.00 UTC-2 13:22.33N 43:42.86W
 
Vind nå: 7-10 m/s E.
Bølgehøyde: 1,5-2 m fra NE til SE
Himmel: Sol i dag
Luft-/Sjøtemp: 30 / 27-28 C
Sikt: God
COG: 285 gr
Fart gjennom vann:  6-7 knop
SOG: endelig 6-7 knop
Utseilt distanse: 2189 nm
Gjenværende distanse: 1005 nm
Gjennomsnittsfart akkumulert: 5,7 knop
VMG mot mål siste 24t: 5,1 knop
Seilføring: FULL STOR OG SPRIDD FOKK! Endelig litt fart igjen. Men det krever håndstyring.. AP klarer ikke holde nesa rett nok i de store bølgene. Vi angrep problemet i dag morges med seilet. Gikk opp i vinden, tok det ned, og lensa på bare fokka mens vi holdt på. Jeg åpnet endestykket på bommen, og der var det ikke tvil om hva som hadde skjedd. Hele vendeblokka til rev 2 hadde gått i oppløsning! Ikke rart alt gikk til helvete. Vi bytta blokka (noe som innebærer enn litt komplisert omtreing av tau gjennom diverse blokker og kassetter i bommen) og satt alt tilbake igjen. One problem fixed. Men det var ikke nok; den nederste spilen i seilet hadde hoppet ut av holdern foran ved forliket, så den måtte vi skru opp og feste på nytt, samt at rodkick-festet under bommen hadde løsnet og drev og skle frem og tilbake langs undersiden bommen. Alt dette tok oss ca 2 timer i dag, men nå ser alt ut til å funke, og vi har nesa rett mot St Lucia i 6-7 knop!
Fisk: ingen napp i går..
 

Tanker fra gårsdagen, 05.12.2016- Dag 16 Mandag

 

Espen:

I dag har vært en ganske intetsigende dag.. Vi sliter med storseilet og har egentlig for lite duk ute, men I og med at det I dag var meldt så mye vind har vi latt det stå slik. Men nå har vi bestemt oss for at I morgen må vi gjøre noe.. Dette går ikke lenger! Vi får ta det ned, forsøke å fikse feilen med revelinen til rev 2, og forhåpentligvis få opp hele seilet igjen. Været begynte ganske bra I dag, før det skyet til litt utover dagen. Alle fikk en vask etter bøtte-metoden bak på hekken, men på grunn av alle bølgene har vi I de siste dagene ikke fått til å lage vann, så vi begynner å bli litt short til at vi kunne tillate skylling I ferskvann etter saltvannsdusjen. Vi har plenty I forhold til mat og drikke og overlevelsesbehovene altså, det står ikke så dårlig til.

 

Men vindvinkelen begynner også å bli litt irriterende. Uansett hvordan vi jibber og holder på, blir det 30 grader off course. Primært er årsaken til dette at vi slører fremfor å seile platt lens. Det har vi nemlig ikke fått til å fungere særlig bra, for når vi sprir fokka står den egentlig bare å slår fordi det er så mye sideveis bevegelser I båten fra de store bølgene bakfra. I natt har vært en tålmodighetsprøve av dimensjoner og mannskapet er svært frustrerte. Noe må gjøres!

 

Karoline:

I dag har jeg følt meg ganske bra, men så har jeg da heler ikke gjort stort nede I båten! Får håpe sjøsyka holder seg vekk. Ombord I båten har vi et par sangbøker, og I dag hadde vi sangtime, hvor vi blant annet fikk til "jeg gikk en tur på stien" I kano, alle fire. Espen var litt dårlig I starten, men så fikk vi det til, men etter en runde hadde vel alle latterkrampe :)

 

På kvelden I dag tenkte jeg at jeg skulle åpne den ene osten vi har. Den er på to kilo og ganske stor, så tenkte det var på tide å begynne å spise den, da vi er tom for ost I kjøleskapet. Denne osten er en ost som ikke behøver være I kjøleskap, men jeg tror den bør det etter å ha åpna den. Da jeg åpna den stinka det døden! Mari satte klype på nesa, og etter å ha fått av det verste laget utenpå måtte vi finne en bøtte til den og fortsette ute. Det luktet da helt for jævlig nede på kjøkkenet og av henda mine! Andreas tok over, og fikk vaska osten ren I bøtte med engangshansker, og skjært av det siste dritet. Jeg vet ikke helt hva jeg synes om denne osten jeg, fint å slippe å ha den I kjøleskap, men det er jo litt av en jobb å starte å bruke den! Nå har vi ost for en stund da :) Og den er jo god, selv om det laget utenpå stinker noe helt motbydelig.

 

Andreas:

Jeg synes dagene går I hverandre mer og mer. Vi holder samme kurs, ser de samme båtene på AIS'en, har omtrent den samme vinden og gjør omtrent det samme hver dag. Og det er egentlig litt deilig. Jeg liker rutinene vi har kommet inn I også. Man står opp sånn mellom 06:00 og 10:00 - litt avhengig av når man har hatt nattvakt. Alle pleier uansett å være samlet til middagsmåltidet rundt kl 14:00. Espen oppdaterer oss på vår plassering blandt de andre båtene (vi avanserer litt på listene hver dag),  og på vær og vind I de nærmeste par dagene etter at et par velutvalgte på fastlandet har foretatt en grundigere sjekk enn det vi er I stand til her. ARCen sender også informasjonsbrev hver dag med info om hva de andre båtene sliter med. Så lenge det er småting er det god underholdning for oss, men det hender jo at det er noe litt alvorlig også. Det holder oss skjerpet. Kvelden kommer overraskende fort hver dag, og da er det tid for en dusj (eller "bøtting" som vi av logiske årsaker kaller det) før vi tar et slag "I know". Da vinner enten Espen eller Mari og så er dagen liksom over. Solen går ned I halv sju-tida og da er det bare å få seg litt søvn før man skal på nattvakt.

Formen er litt bedre igjen, men bølgene gjør det fortsatt litt vanskelig å oppholde seg inne. Det gjelder å holde seg på dekk og se fremover!

 

Mari:

Da var vi tilbake I syden igjen! Det har vært lite skyer på formiddagen I dag, så jeg har forsøkt å jobbe litt med brunfargen. Men mother-pliktene kalte også, så jeg har mekka litt mat også da. Jeg har begynt å bli litt matlei uten at jeg helt skjønner hvorfor. Også lengter jeg etter mat hvor ikke alt er blanda sammen, men med atskilte avdelinger for kjøtt, ris/potet/pasta og grønt. Sjøsyken er fortsatt fraværende! Men urolig sjø har andre konsekvenser og vi begynner å bli litt lei. Midt i suppekoking og oste-åpning, som sikkert noen andre skriver om, kom selvfølgelig de største dønningene som under dekk føltes som 4-5 meter, og suppe fløy på dørken og Mari I taket. Neida, så ille var det ikke, men for et par dager siden sa man "oooovoooiiiii" I sånne dønninger, nå går det mer i "faen I helvette daaaaaaa". Men for all del, heller vind og sjø enn vindstille og havblikk! Jeg har lest litt tilbake på tidligere blogginnlegg hvor jeg skriver at det begynte å blåse bra da vinden endelig kom opp I 4-6 m/s, så skal ikke klage på steady 8-10 m/s nå!!

Og som svar til Ida som lurte på et par ting, og som kanskje andre lurer på også: Vi ser ingen andre båter med øyet, utenom de tankskipene I ny og ne som krysser oss. Akkurat nå  kl 20.30 ble vi kalt opp av en båt 4 nautiske fra oss (1 nm = ca. 1,8 km) som ikke har det trackingsystemet som gjør at den kommer opp på kartplotteren. Vi kunne ikke se han, men han hadde bare dekkslanterner så kanskje vi ser han I dagslys I morgen hvis han nærmer seg! Det begynte litt ekkelt for det var dårlig signal og vi hørte dårlig hva de sa, så vi var redd de var rett forut og på kollisjonskurs eller var I nød. Men så fant vi ut at de var bak oss og da begynte vi å prate om løst og fast, og de begynner å synge "Marlene, Marlene, Marlene, Marleeene" til Jolene-sangen og bare tulle. Jeg har ikke fått tøyd eller blitt myk, fant ut at det ble for mye pes! Ooog; jeg er faktisk ikke rastløs- er alltid noe å gjøre!