Dagen grydde med lite vind i dag også. Etter å ha fått kjøpt inn noen bagetter, fylt opp med vann og diesel, så bar det på vei til startstreken. Fylle vann gikk ikke helt etter planen, da vi først måtte flytte oss fra påfyllingsbrygge fordi en skulle fylle diesel, og etterpå så fant vi ikke tilkoplingen til krana fra slangen. Etter mye om og men, så fant vi en tilkopling på en annen kran rundt hjørnet på bensinstasjonen. Etter alt var klart, var det bare 15 minutter igjen til start. Fossende for moter, over startlinja feil vei, kom vi noen få minutter føre starten for multuhulls.

15 minutter senere var vi klarte for start, i lite vind og mange ivrige båter og seilere rundt omkring. Vi la oss som vanlig litt bak i feltet. Etter en, etter vår mening, en perfekt start (ingen skader), så var vi godt i gang som 3dje siste båt over startlinjen. Det var meget varierende forhold, men vi fikk ut spristake med genuaen på ene siden, og storseil og kryssfokka på andre. Det gikk bra unna, og vi passerte noen båter. De skreik bak oss at vi hadde et seil for mye ute. Ble litt usikker da, om det var begrensninger på antall seil. Vi fant ut av vi var innenfor reglementet.

Litt lenger ned i lagunen, skulle vi gjennom noen litt trange passasjer med korallrev på begge sider. Vi var redde for båtene våre, og arrangørene var redde for korallrevene. Grand Filou, den raskeste WARC båten, en Shipmann 64  - en fantastisk seilmaskin, hadde fått opp alle seilene inklusive en stor genaker og dundrende i full fart på venstre side. Da bestemte den ene av de franske båtene (ikke WARC) seg får at han skulle de ta. De pressa ham over på siden mot revet, så Grand Filou hadde tre valg: 1. kollidere med Franskmannen, ta ned seilene og senke farten eller å kjøre på revet. Vet ikke helt hva han hadde valgt, men resultatet ble i hvert fall at han dundret på revet i full fart. Vi passerte alle forbi i forskrekkelse å så at Grand Filou satt fast på revet.

Det gikk ikke så bra for Ronja, det var lite vind og vi er fortsatt ikke eksperter på å skifte seilføring (vi er vant til å sette seilene og så står de i flere dager uten behov for endring). Vi kriget i bakerste feltet med noen andre franskmenn, noe som i og for seg var spennende nok.

Det gikk likeens for A Lady med gutta om bord. De ga seg 500 meter fra mållinjen, da de ikke klarte å nå den innen de 2 timene.

Etter en times tid, så kom jaggu Grand Filou i full fart fossende forbi oss alle sammen og endte til slutt på andre plass (med en grunnstøting). De hadde fått hjelp av en Wild Tigris (en annen WARC båt) og hadde blitt trukket av revet. Så ut som at alt var bra med båten, men det var en 1 meter lang fure inne i revet.

Litt utpå dagen så kom den første hobby cat’n inn til mål, og da er reglen her nede at de stenger mållinjen etter 2 tiimer. Vi, og de mange andre, hadde ikke sjansj til å komme inn i løpet av disse to timene, så vi startet motoren og putret inn til ankringsplassene på Bora Bora.

Her var det et kjempeparty på kvelden. Det var White Dress party på øya til Hilton hotell. Super mat, (men veldig lang kø til bufetten) vin, underholdning og stemningen var det ikke noe å si på.

Vi ga oss ved 23 tiden, og gjorde oss klare til neste dag med nye muligheter.

Ikke helt da, når vi kom tilbake til båten så hadde noen andre regatta båter ankret opp ganske nærme oss og Crazy Horse. Vi satt oppe en times tid og lurte på hva vi skulle gjøre, det er ikke så greit å trekke opp ankret om natta og flytte seg. Men da en av båtene deiset inne i Crazy Horse  , så halte vi opp ankret og fant oss en ny plass i mørket og mellom båter med full fest rundt om kring.

Etter en ½ times tid var vi godt ankret opp igjen, og vi kunne gå til køys hele gjengen.