Coordinates:   W06.15.390, N36.34.764

Etter å ha tatt farvel med Mona og resten av familien, så satte vi kurs for Cadiz fra Vilamoura.

Været var strålende, men alt for lite vind for å kunne seile, så det ble motorkjøring igjen.

Det har vist seg å være lite vind her inne langs Algarvekysten. Foruten middels til kraftig vind fra Nord om ettermiddagen, er det oftest ganske svake vinder langs kysten.

Vi startet fra Vilamoura ved 12 tiden, og forventet å være fremme  Pourto Sherry i Cadiz en gang midt på natten. Mannskapet på Mio, som ventet på oss i Cadiz har fikset plass, slik at vi har et sted å fortøye når vi kommer i løpet av natten.

Rett før det ble mørkt fikk vi besøk fra guardia de civil som kom inn i full fart med en kjempe lang ”cigaratte”. Etter å ha tatt oss nøye i betraktning hilste de og dro videre.

Vi hadde forventet at det skulle være lite eller inget fiskeutstyr over Golfo de Cadiz som er over 500 meter dyp. Men nei da, det var fullt opp med forskjellig saker som blinket hvit og rødt gjennom hele natten.

Plutselig, midt utpå Golfo de Cadiz, var det noe med kraftige hvite lys foran båten, som kom raskt nærmere. Radaren var på og viste ingen ting, spooky …. Så plutselig forsvant lysene og det begynte å blinke rødt, hvit og grønt – det var et fly i lav høyde. Etter hvert forstod vi hva det var, det var fly som hadde lettet flyplassen til Cadiz. De kommer godt utover havet føre de får tilstrekkelig med høyde til at de skrur av landingslysene. Vanskelig det her med avstand om natten.

Så, rundt klokken 23:00 så var det noen som så ut som eksplosjoner foran båten. Det så skikkelig skummelt ut. Først var det noen blaff, og siden så det ut som granater som eksploderte i sjøen. Det skjedde flere ganger, og vi burte å lure på hva fankern er dette. Så, plutselig kom det en eksplosjon som viste seg tydelig som en rød ball rett over havoverflaten. Det var fyrverkeri i Cadiz, som for oss som var 30 Nm unna, så ut som eksplosjoner rett over overflaten.

Midt oppe i alt dette så hørte vi plutselig Tor-Jo fra Mio på VHFen. De hadde nettopp kommet hjem fra middag og skulle bare sjekke om vi var innen rekkevidde – og det var vi.

Resten av turen gikk uten noen hendelser, og når vi kom inn kl. 03:00, så stod Raluca og Tor-Jo der og tok oss i mot (kjempe koselig).

Det ble en kort prat om nattens hendelser, og siden rett i seng.

Jan Morten