Playa de Tasarte er enden av en baranco med bananplantasjer, mango, papaya, auberginer, chili, meloner, tomater osv. Det ligger en liten restaurant på stranden. Mange robåter ligger på bøyer utenfor. Selve stranden består av rullesteiner, men vi dregget på sandbunn. Vi har nå ligget her i to netter. Første natten sov jeg dårlig. Det var lite vind, men noe bølger. Problemet er at jeg ikke kjenner forholdene – og var usikker på om det kunne komme til å blåse opp. Vi var også usikre på hvor godt feste vi hadde. Gjennom natten dreide vinden 360 grader. Selv om vi hadde godt feste for en retning, var det usikkert hvor godt det satt ved neste retning. Men all bekymring var unødvendig. Morgenen kom, solen varmet, morgenbad i krystallklart vann. Dreggen lå rett under båten, på 8 meter dyp. 50 meter kjetting lå i en fin bue.

 

Deilig frokost med rester av gårsdagens biffmiddag. Andrea og Iben ønsket å være i båten, så de satte Heidi og meg i land med gummibåten. Dårlig telefondekning, men vi hadde med den bærbare VHFen og jentene hadde den stasjonære i båten. Dermed kunne vi holde kontakten.

 

Heidi og jeg fikk oss en fin tur innover på land – før vi vendte tilbake til stranden og restauranten. Vi leste, nøt utsikten og koste oss under en parasoll til jentene kom for lunsj kl 15. Dette var en typisk, veldig enkel men veldig “berømt” fiskerestaurant. Vi spiste tunfisk, pulpo (blekksprut) og kalamares.

 

Tilbake i båten var det tid for ny dukkert. Heidi kom borti en rød, liten brennmanet. Det gjorde ganske vondt, og hun hovnet opp på underarmen. Vi tok en titt i det rikholdige medisinskrinet vårt – og fant Xylocainsalve. Etter en halvtimes tid begynte det å lindre. Heldigvis er vannet så klart at det er lett å se utyskene på lang avstand. Det er heller ikke så mange av dem.

 

I dag er planen å seile mot Puerto Mogen. Håper å finne et sted det er fint å ligge på svai der også.