Siste dag på havet... og målgang
 
                Fryd
                  Wenche Magerøy/Ulf Dahlslett
                  
Fri 17 Dec 2010 07:30
                  
                | 14:04.42N 60:57.01W Så var vi mål!  Fantasisk mottakelse her i RB. 
Det så ut som om hele den norske kolonien kom å tok i mot oss tidlig på morgene. 
Bjarne på Ricaros hadde organisert den mottakelsen sammen med Aries og andre 
båter. Det var helt fantasisk å komme inn til en sånn jubel. Utrolige folk vi er 
blitt kjentmed på turen, venner for livet, uten tvil. Det var godt å få satt 
bena på lande etter en litt klossete tillegging mellom to båter, med rundt 10cm 
klaring på begge sider. Men det gikk helt greit. På kaia stod bla Aries med 
Campange og etter ltt kom også Occsione med enda mere campange. Du snakker. Det 
ble en merkelig frokost på kaia.... Turen siste døgn ble mye for motor. Selv om 
vinden var bra klarte vi ikke å gå rett mot mål så vi måtte støtte opp me motor 
De siste 5 nautiske milene fikk vi vinden inn fra rett side og da håndstyrte 
Wenche oss inn over mållinjen. 17.12 kl 07.19.18 (på sekundet) Vi starta 21 
november... det er snakk om noen dager, timer, minutter og sekunder 
ja.... Turen har vært lang, det er helt sikkert, litt 
dramatikk med bommen som fikk en skade, vannutskilleren som lakk diesel og 
duogen som vi måtte ta opp 5 dager før mål da skruene begynte å forsvinne fra 
vannimpelleren. Men også fantasiske netter med stjerner, stjerneskudd, måne... 
Dager med sol og vind, regn og bølger. Det meste man kan tenke seg. Selv om det 
gikk lang tid gikk det også fort. Av og til var det som om det ble kveld like 
etter at man hadde stått opp. Det var bare å gjøre seg klar til nattevakt.En 
stund var  det 14 dager til vi var fremme hver dag, men plutselig var det 
bare 8... tid er en rar ting... Merkelig å være der ute på det store havet og 
vite at det er mange dager til land, 4000 meter hav under deg og du må stole på 
båt og mannskap for å komme frem. Men nå skal det bli bra å bare surre rundt her 
i Karibia tre fire måneder og bare finne roen... før storhavet igjen venter på 
Fryd og tilbaketuren til Europa. |