Og vi leser 62 Nm til mål
Familien Svellingen på Seiltur
Tom og Christine Svellingen
Tue 8 Dec 2009 20:40
|
Pos N14:13,9 W59:53,8 kl
19:50UTC
"Snart i mål" eller "snart der"
er et uttrykk vi alle kjenner innenfor norsk turtradisjon. Har vi ikke overhørt
spretne mødre og fedre med sutrende unger på vei opp mot Ullevålseter eller
barn i bil som lurer på om det er langt igjen ved Hamar på vei fra Oslo til
Trondheim.
Vi har faktisk snart seilt 2700 Nm. Da blir i
proposjon "snart i mål" eller "snart der" en ganske lang
distanse. Det er liksom ikke bare den siste kneika fra Øvre Åklungen opp
til etterlenget nybakt wienerbrød hos Ullevålseters etter et par strabasiøse
fiskebeinsmoter. Nei, det har vært en evigvarende tilstand fra da vi voksne
oppstemt sa at nå har vi bare en distanse Skagen-Oslo igjen. Det er
jo ingenting. Og det er det jo egentlig ikke, den totale distansen tatt i
betraktning. Nå har vi til og med "passert Færder fyr" og er godt på vei inn
Oslofjorden - på en måte. Men til tross, Nina og Einar holder koken på en
helt imponerende måte. De har tilpasset seg tilstanden og innført sine egne
rutiner. At vi alle har hørt PluttiPuttiPott ca 22 ganger er i grunnen helt
(iallefall nesten) OK for oss alle. Vi voksne lengter nå bare etter å kunne gå 5
meter rett frem, uten å bli kastet sidelengs, opp eller ned. Så får vi
deretter håpe at skittentøyposene våre når vaskemaskinene før de blir angrepet
av altfor mange måker. Vel, nok om snart å være i mål.
Det er sen ettermiddag. Vi har altså et lønnlig håp
om å skimte land i løpet av kvelden og ankomme havnen i Rodney Bay grytidlig i
morgen. Da skal MaggyV igjen ha gjort turen på i det nærmeste nøyaktig samme tid
som for to år siden. Kl 14 i dag passerte vi bare noen minutter sør for avtegnet
posisjon for MaggyV og Petter siste dagen de var ute. Vi hadde altså ca 2 timers
forsprang. Så har vi basket med en veldig turbulent sjø, sannsynligvis pga
tidevannsendring. Store dønninger møtte strøm og lagde et inferno av bølger i
alle retninger, som om noen hadde dratt proppen av noen gigantiske sluk på
bunnen. Vinden løyet -i stedet for å høre på meterologene og tilta. Det
ødela litt vår gode følelse etter å har hatt en flott fremdrift de siste 1 1/2
døgn. Frem til 12 i dag hadde vi seilt 176Nm på ett døgn, noe som vi finner
akseptabelt. Vi har stiftet bekjentskap med et par squalls i dag, men ikke
værre enn at båten ble vasket for salt.
Vi seiler fortsatt med spridde seil. Spinnakeren
har vi vurdert, men den turbulente sjøen i tillegg til enkelte kraftige
vindbyger har gjort at vi har latt den ligge. Vi avventer nå resultatene fra
dagens innberetning i forhold til hvordan vi ligger an. Vi håper jo fortsatt at
5.plassen er safe. Uansett - alle forhold tatt i betraktning - er vi fornøyd med
innsatsen og turen så langt. En slik tur vekker mange følelser man
ikke trodde man hadde. Skal vokte meg vel for å si at det blir vemodig å komme i
land. Akkurat det skal bli godt, men det er noe eget å ha krysset ett av
verdenshavene på ei skute som MaggyV og med familien ombord, laget rutiner,
systemer etc som på alle vis har fungert. Veldig hyggelig og veldig god
planlegging av mat og andre livsnødvendigheter. At riggen lå nede og først kom
på plass 2 dager før start, litt bolteknekk og noen rift i seil på veien over
hører hjemme i egne skildringer.
Alt vel ombord. Folket er i cockpit og speider
mysende sørvestover. Snart land i sikte.
Torgrim (mannskap)
Familien Svellingen hilser fra
oven.
|