Nå ligger vi på svai utenfor en nydelig strand på Mayreau. Det er en stund siden siste blogg, og her følger et lite referat fra siste tiden.

Kristin, Marius, Ida og Eline mønstret på i Rodney Bay, St. Lucia. Etter mye handling, rydding og stuing kom vi oss avsider av gårde en dag senere enn planlagt. Turen gikk til bukten mellom Pitons, som er to flotte fjelltopper på St. Lucia. Her var det fint og snorkle, og vi hadde også hørt rykter om guidede turer til toppene. Etter å snakket med en guide, fikk vi høre at det gikk fint å ta med ungene til toppen, og han anbefalte å gå opp på den minste, som også er den bratteste. Det skulle gå en sti i sikksakk på baksiden.  Ca 1,5 time tar det vanligvis, litt lenger med unger. Så, kl. 07.35 dro vi av gårde neste morgen og la i vei oppover. Etter litt oppvarming på starten gikk barna kjempefint. Det var bratt, og brattere ble det. Toppen er nesten 800 m høy, og stikker nesten rett opp vannet. Den er en del av et sammenrast vulkankrater. Etter 1,5 time var vi omtrent halvveis, og etter 2 timer samtykket vi i at turen definitivt ikke ville bli EU godkjent for barn. Ungene ble så konsentrer på klatringen at de ”glemte” å bli slitne. De fulgte etter guiden, og vi voksne lurte flere ganger på hvordan de hadde greid de bratte sidene. Vi måtte bruke tau til å holde i, sammen med steiner og røtter. Ingen gåtur, dette var klatretur, uten sele… ”stien” gikk ikke mye i sikksakk, for å si det sånn.. 3 timer senere sto vi på toppen og så utover! (Tom ga seg noen meter lenger ned pga kneet). Vi var utrolig stolte over barna, nøt fantastisk utsikt, og grudde for turen ned. 3-4 timer senere, med ben som føltes som geleklumper, var det deilig å gå på veien den siste biten ned til stranden. Turen var fantastisk, men jeg ville nok ikke vurdert å ta med ungene hadde jeg visst hvordan turen var. Likevel var det en seier å få alle opp, og et minne for livetJ

Samme natt dro vi av gårde mot Bequia. Vi skulle legge ungene og nattseile dit, slik at vi ville komme dit lille julaften morgen, ved soloppgang. Like etter avreise våknet imidlertid Ida og Eline, og for å ta kortversjonen: hele fam. Bjørn spydde seg gjennom natten til vi kom trygt i havn igjen, ca 7-8 timer senere.

På Bequia feiret vi jul med god julelunsj på båten. På kvelden var det grillfest på stranden, med maange norske båter, og noen svenske. Britene har kalt stedet ”Norskebukta” siden det er så mange norske båter der(overalt). Mannskapet på Johanna lagde i stand et lite neon juletre i sanden, og det ble stor ring og mange julesanger. Den helt store julestemningen er vanskelig å få på en strand med palmer og 30 + varmegrader, men alle hadde det fint, og ordentlig julestemning får vi ta igjen ved  kommende juler.

1. Juledag ble tilbragt på stranden, og ungene lekte med andre barn og var i vannet i flere timer, mens vi voksne skravlet med resten av den norske flåten som hadde samlet seg der.

Neste stopp var bukta der vi ligger nå. Seilasen gikk rolig og fint, og fam. Bjørn viste seg fra en litt mer sjøsterk side. Her ligger vi utenfor en fantastisk strand, og i dag har slaraffenlivet begyntJ. Her ligger noen flere båter, men tilværelsen er langt roligere, og vi har kost oss på stranden i hele dag. Ungene har kost seg i bølgene, og snorklet etter konkylier. Denne øya har en befolkning på ca 450, så her er lite å få tak i. Vi var glade for å få kjøpt fersk loff i morges, og måtte ut med 50 lokale dollar for et brett egg. (ca 130 kr). På ”supermarkedet” var ost det eneste pålegget jeg fant, så kan hende vi snart må til Junion Island eller et nnet litt større sted.

Grytidlig i morgen drar vi til Tobago Cays, der skal det være fantastisk, så vi gleder oss! Det kan se ut til at vi blir her på Nyttårsaften. Bjørnene har fått hotell i nabo bukta, så vi får stelle i stand noe her, før vi drar videre.

Jeg håper alle dere der hjemme har hatt en fin julefeiring, og at der får et fantastisk GODT NYTT ÅR!!!!!!!!

Klem fra hele besetningen på Maggy