White cliffs of Dover
Familien Svellingen på Seiltur
Tom og Christine Svellingen
Tue 1 Sep 2009 13:51
Nå er vi endelig i England. På et kompromiss mellom værmelding og tidevann,
dro vi fra Stellendam natt til mandag. Kjempeflott seilas den første timen
ut gjennom innseilingskanalen. Deretter møtte vi vinden, i dobbel styrke av
det som var meldt... Kjempemorsomt med høy fart, store bølger og mørke
natten; omtrent slik jeg husker berg og dalbanen på Epcot senteret i Disney
World (den som er inne i kuppelen i stummende mørke). Det er imidlertid en
grunn til at berg- og dalbane turer kun varer noen få minutter, for det er
omtrent så lenge det er morsomt. Etter det er det bare slitsomt, kvalmende
og i hvert fall ikke verdt inngangspengene. Etter hvert som sjøen gravde seg
opp og strømmen snudde mot oss, mistet vi omtrent all fremdrift; 3-4 knop
gjennom vannet og 1-3 knop strøm imot... Med to rev i storseilet, og halve
fokka ute (skulle satt kryssfokka, men ingen av oss hadde lyst til å gjøre
det for første gang i mørket, under disse forholdene). Vinden økte i styrke
utover natten, og vi skulle motsatt vei av vinden. 17-18 m/s relativ
vindstyrke er normalt sett ubehagelig men de spesielle forholdene i kanalen
gjorde dette mye verre enn normalt. Båten banket og slo gjennom bølgene,
vannet fosset over dekk, og over Christine. Vi skjønte endelig den virkelige
hensikten med at doradeventilene er dreibare. Den hannkjønnede delen av
besetningen kjente raskt den velkjente følelsen av at magen hadde ombestemt
seg, og ikke lenger var interessert i forrige måltid. Utpå morgenen begynte
vinden sakte og løye litt. Midt på dagen hadde den dreid i gunstigere
retning, som vi hadde forventet ut fra værmeldingene. Nå når vi skulle hatt
kremseilasen over til Syd England, forble vinden svakere enn meldt, så Volvo
måtte ta jobben med å få oss over, mindre og mindre hjulpet av seilene. Utpå
ettermiddagen hadde havet roet seg, strømmen snudd og solen skinte. I 8-9
knop over grunnen fosset vi mot England. Spenningen lå i om vi kom frem til
Dover før mørket. Det virket ikke forlokkende å gå inn til ukjent havn med
strøm, tidevann og stor båttrafikk å ta hensyn til uten dagslys. Vi rakk
akkurat en vakker solnedgang over de hvite klippene før vi entret havnen og
ankret opp i ytre havn (tabbe!) innen lyset "slukket". Vi tenkte å fylle
diesel neste morgen og flytte oss inn i marinaen. I løpet av natten kom
sønnavinden som vi hadde ventet på hele dagen, og siden vi lå rett nord for
den ene innseilingen, fikk vi dønningene rett i fanget, inntil vestavinden
overtok på morgenkvisten. Christine ble syk i løpet av natten. Man kunne
lett mistent det for sjøsyke, der vi lå og rullet i dønninger i ytre havn,
men etter hvert ble det klart at det kom fra magen og ikke bølgene. I Dover
er det tidevannet som bestemmer, så syk eller ikke, båten måtte flyttes i et
lite tidsvindu mens slusene inn til havna er åpne, og alle var enige om at
det ikke var aktuelt å bli værende i ytre havn. Med 10-15 m/s vind i trange
havner, trenger vi alle mann på dekk, så sykefraværet ble avslått! Nå ligger
vi trygt i Dover Marina, inntil været tillater at vi seiler videre. Utifra
siste værmelding vi har sett, kan det bli en stund... Det kan se ut som om
Christine får oppfylt ønsket om å ta med barna til London, hvis hun bare får
ristet basillene ut av kroppen i tide, da.
Jeg syntes jeg hørte noen som lurte på hvordan det går med barna i disse
tøffe seilasene? De er bare blide og greie. Einar blir lett sjøsyk, mens
Nina greier seg mye bedre. Begge har funnet ut at det er greit å holde
sengen gjennom de verste timene. Einar sitter ellers gjerne i cockpiten og
ser fremover og prøver å slappe av i magen, mens Nina trives godt liggende i
cockpiten under et pledd. Og når vi kommer i havn har de masse energi til
overs...
Hører det er mye dårlig vær hjemme. Vi har egentlig hatt mye fint vær, bare
ikke så veldig seilbart. Vi ble solbrente alle sammen i gårJ Bading har det
vært dårlig med derimot. Vannet har holdt rund 20 grader, men i Tyskland og
Nederland, var vannet ikke særlig innbydende. Her i kanalen ser vannet
veldig fint ut, men temperaturen er ikke like innbydende her. Håper vi
rekker slutten av badesesongen før vi kommer til Kanariøyene...
Jeg regner med at vi er veldig tilgjengelige på e-post og skype de nærmeste
dagene...
/Tom
<<attachment: winmail.dat>>