34:02.37N 6:50.42

Vi ankom Rabat den 5/5 kl 2350. Vi kunne med 10 min margin gratulere Solveig med 46års dagen. Hun hadde fått det hun ønsket seg, nemlig en vakker dag på havet. Det hadde vi nemlig!

Marinaen ligger opp i en elv, og vi er avhengig av høyvann for å komme inn, + at vi på grunn av sandbanker i elva også må ha pilotbåt foran oss.

Forrige gang Hebe var i Rabat, ble vi møtt av kjempehyggelige mennesker, det være seg piloter, politi og marinaoffiserer. Pilotbåten ventet på oss og geleidet oss trygt til marinaen.

Denne gangen var det ikke kontakt å oppnå, hverken hos marinakontoret eller pilot/politi. Det var sent på kveld og vi besluttet å gå til havs for sakte fart og inn igjen samme vei, slik at folk kunne få våkne opp og forhåpentligvis komme seg på jobb.

Og slik gikk det til, men ikke før kl 10.00 og da fortalte de smilende at vi var hjertelig velkommen. men kunne ikke komme inn før ved 13.00 tida, da det ble flo sjø. Ja, slik gikk nå den natta og delvis dagen.....

Rabat er en spesiell by. Den er delt i to, med "ny by'n" på den ene siden av elva og den gamle Rabat med Medinaen på den andre.

Dessverre gjorde været sitt til at vi bare måtte videre neste dag, men fikk da tid til en "sight seeing" med drosje. Og jeg tror det kan defineres som " en trøste og bære situasjon", jft. Falcon Per Arne. Iallefall en situasjon som vil gå under klisjeen; "Du tror det ikke før du ser det". Men vi overlevde, vi kolliderte ikke og vi var en opplevelse rikere, for å si det mildt. Et minne for livet.