Grenada
Minerva
Steinar Nordtveit & Reidun Erland
Sat 19 Jan 2008 12:58
Grenada er et flott land med en fasinerende politisk historie. I kolonitiden skiftet øya mellom Frankrike og England, og var en av de stedene der de fastboende stod lengst imot den europeiske invasjonen. De siste valgte å kaste seg utfor klippene isteden for å overgi seg, både menn, kvinner og barn. Etter uavhengighet fra England i 1974, tok Maurice Bishop makten ved et kupp i 1979. Etter neste kupp i 1984 da den (stort sett) populære lederen Maurice Bishop og halve regjeringen først ble fengslet og derettet henrettet, invaderte USA Grenada sammen med flere andre Øst-Karibiske stater. USA var nok bekymret for den tette kontakten med Cuba.
Grenada ble rammet av orkaner både i 2004 og i 2005. Ødeleggelsene er fremdeles synlige i store områder av regnskogen, delvis raserte fraflyttede hus. Nå pågår det utbygging for fullt, hoteller, marinaer og privathus, og siden en del av jordbruksproduksjonen fremdeles ikke har tatt seg opp igjen, er turisme største næring. I det vi seilte rundt sørspissen av øya så vi et enormt hotellkompleks, trodde vi. Det viste seg å være St. Georges medical school med ny campus. Under kuppet flyttet de i en periode hele undervisningen til USA, og har i dag en rekke utdanninger og en helt utrolig flott plassering ved sjøen.
Øya Grenada kalles med rette "Spice Island". Vi har nå endelig funnet ut hvordan cocoa-bønnen egentlig ser ut, og vært med å kutte av barken av "kanel-treet". Vi var på fottur til Seven Sisters (søskenbarna til Syv Søstre på Helgeland?), sju fosser inne i regnskogen, sammen med Regina. Stien var temmelig gjørmete, så de to nederste fossene var mer eller nok for oss. Noen av oss badet til og med i elva, det var forfriskende! Plutselig begynte det å regne, mye og lenge. Nå tror vi at vi forstår orden regnskog bedre. Både de som badet og de som ikke badet ble til slutt like våte. Vi kan vel si at entusiasmen ikke var like stor hos hele Minerva-mannskapet.
Det ble lite snorkling på oss på Grenada, vannet på sørsiden var ikke så klart som vi nå har vært vant med. Langs hele sørsiden av Grenada er det viker og bukter, og en mengde gode ankringsplasser. Vi har vært i noen av dem, og i St. Davids harbour fikk vi til og med tatt service på motoren. Alt som er gjort er godt. Engelske Wind Belle lå der, og de litt yngre jentene der ombord syntes det var stor stas med Mathilde og Ola. I St. David satte jeg så vidt ny personlig rekord i antall myggstikk på en natt. 75 på høyre foten og 69 på venstre. Steinar sov i samme lugar, under samme myggnett (vi hadde hørt at det var litt mygg der og var selvsagt forberedt) og fikk to eller tre bitt. Dette har vi opplevd før, både på fjellturer og i Mexico, så det er intet nytt under solen. Ankring i stille, beskyttede bukter er helt uaktuelt fra nå av, vi går heller for vindutsatte steder.
I True Blue Bay så vi en djevelrokke som var større enn jolla vår. Ola og Mathilde gikk ut i jolla for å se nærmere på dette store dyret som svømte rundt omkring inne på grunna. Vi var ikke sikre på om det var en rokke eller en stor skilpadde, men plutselig svømte den rett mot Minerva og vi så hva det var og størrelsen. Selv om vi vet at den er harmløs ble det lite bading den dagen.
Hyggelige mennesker, god mat og gode muligheter for proviantering kjennetegner også Grenada. Her får en det meste av både lokale og importerte produkter. Mozzarella fra Italia og Jarlsberg fra Norge. Vi fikk vel inntrykk av at mange virkelig langturseilere blir en stund på Grenada. En god del amerikanere legger båten her når de reiser hjem, og ligger her lenge om gangen. Hver morgen kl 0730 på kanal 68 (VHF) er det info, værmelding, happenings som turer eller barbecue, kjøp/salg og alle kan bidra. Men siden "alle" kommer hit for å uføre reparasjoner på båt eller utstyr, må en også regne med at ting kan ta litt tid.
Nå er vi på vei nordover til Grenadinene igjen, og dere som glemte å sende bursdagshilsen til Steinar (42) i går. Husk, det er enda ikke for sent.
Reidun