Nå som båten var helt klar og lastet med all slags god saker, fikk mannskapet landlov. Familien Bauck tok tårevåte avskjeder med de andre seiler- familiene på kaia. Arne og Jon benyttet anledningen til å ta en tur inn til "stor byen"; Philipsburg. Den lokale bussen fraktet de unge og uvitende matrosene trykt frem. Etter en sen lunch på Hard Rock Cafe med både vaatt og tort, et fantastisk sted og utsikt, men med kanskje en av verdens daarligste service, gikk turen til handlegaten. Noe som skulle vise seg å bli et skjebnesvangert valg. Etter at Arne var ferdig prutet og hadde fått med seg en alt for avangsert og fin klokke (...Jon var ikke misunelig), gikk turen til den lokale sprithandleren. En alt for hyggelig og god selger av en Indier fikk gjort maanedens omsetningen på noen timer. Etter litt kunnskaps utveksling om tonner og antall aar paa fat, dro han frem smaksglassene og vi begynte systematisk i den vestre delen av forretningen. Tror det var her det hele gikk galt... Vi skjønte vel hvor det hadde gaatt når vi etter et par timer spurte om han ikke skulle stenge snart og han svarte at det hadde han gjort for en time siden. Turen med den lokale bussen hjem til baaten gikk baade mye fortere og var mer morsom.
De tre unge matrosene; Emil, Arne og Jon ble sendt ut på litt utfyllende handling.
Jon som har trukket pulk til Nordpolen fikk kjent oppgave i ukjent temperatur.
Arne i entusiastisk shopping.
Etter 5 avtaler og forsok på å få elektrikkeren om bord. Lykkes det endelig.
Den siste reperasjonen av Alfard ble gjort for avreise, og ny og bedre antenne er på plass.
