I går idet sola var på vei til å gå ned kom det er vanvittig regnskyll. Greit nok det, for ikke så mange minuttene etterpå var det opphold igjen. Det er visst slik det skal være her i Karibien ser det ut som.

Arne benytter sjansen til en vask.

Utpå kveldinga ble det hummer til middag på restaurant Lobster. Her skulle det også være live musikk etter hvert, men denne så vi aldri noe til. Maten var i alle fall veldig god.

På vei tilbake til båten traff vi en mann som trengte 100 dollarer. Han hadde mistet nøklene til taxibåten sin og trengte penger til taxi hjem og lurte på om vi kunne hjelpe. Hadde det nå bare vært en femmer til en kopp kaffe.

Utpå natten kom regnet igjen. Men fikk etter hvert skalket alle luker, så det gikk helt fin. På morgenkisten var det fint igjen.

Etter frokost dro Fridtjov og Annie inn for å handle mat til de neste dagene. Mye god mat og 2 kurver frukt til den nette pris av 500 kroner. Det er visst dyrt for frukt her i Karibien.

Av gårde for å handle mat.

Når alt var klart kastet vi loss og satte kursen mot Tobago Cays. Jon som skal låne båten den neste måneden, etter at kapteinen og resten av mannskapet har mønstret av, fikk være varakaptein på overfarten for å lære seg hvordan skuta skal håndteres. Det så ut som han trivdes med det.

Jon ser ut til å trives bak rattet.

Etter en vel 4 timers flott seiltur, var vi framme og klar for å finnavigere oss mellom grunner for å kaste anker ved en av småøyene. Det er dette som er Karibien kan man trygt si. Vanvittig idyllisk. Og mørke menn med rastafletter i slitte båter med alt for store motorer, som kommer opp langs skutesia for å selge alt mulig slags stæsj. Det er sånn vi liker det.

Fridtjov finner fram ankeret.

Speider etter en god oppankringsplass.

Lokale helter i kjappe båter.

Så vanket det lunch. Annie ser virkelig ut til å være det nye kokkeemnet om bord.

Lunch.