17.MAI PÅ ATLANTERN

Marelia
Sat 17 May 2008 20:15
170508
"37:11.5N 36:59.0W"
 
 153 nm siste døgn! Fin vind og full fart!!

17.MAI PÅ ATLANTEREN ---- HURRRRAAAAA!!!

JODA, DET BLE 17. MAI HER OGSÅ!!


Jeg innrømmer at denne dagen ALLTID har vært spesiell for meg som for mange andre barn, ungdom og voksne! Jeg har alltid likt denne dagen bedre enn julaften og mange andre høytider I året. En ukomplisert dag som bare har inneholdt gode vibber.. fra musikk korpset hørtes I det fjerne ved 7 tida om morran, enten de kom marsjerende eller satt på et lasteplan på en bil og ble kjørt rundt I bygda. Da var kriblinga I gang.. kunne ikke sove mer da.. opp og ut på verandaen for om mulig å få et glimt av korpset og så lytte etter hornmusikken til den var laaaangt vekk.


Så var det opp og stå ved siden av pulten på rommet for å beskue den nye kjolen, de hvite knestrømpene og helst korte små brokadehansker og nye sko!! Flagga fikk vi ikke røre for dem lå nystrøkne ute på stua. (barndommens minner..)


Så kom tida med egne barn og DET var nesten enda morsommere. Å se sine egne barn ha de samme forventningene fra tidlig morgen var en gedigen glede! Da var det gjerne barnebunader med pynt til og hvite skjorter og nye sko! Liksom før lå flagga og venta ute på stua.. Før de fikk løpe I forveien ned på skolen, måtte det taes bilde på trappa! Samma motivet hvert år for jeg syns det er morsomt å se utviklinga fra år til år.


Så bar det avgårde det forteste de kunne, for som regel var det noe som skulle forberedes på skolen. En tale, en lek eller bare å møte de andre ungene og sprade litt og se hvem som var finest kanskje??Litt senere kom foreldrene spankulerende eller jeg helst stressende litt I siste lita.. Da var alt klart til dagen med stor D! Nasjonalsang og barnekor og opplesing av dikt på skoletrappa før rektor ønsket alle en fin dag og så var det igang med barnetoget! Gjennom Gressvik og opp til kirken.


Etter barnetoget var det tog for mamma I byen. Det store toget er bare for skolene I sentrum og de store ungdomsskolene og der skulle alltid jeg gå. Jentene fikk være med I det store toget og det var litt stas, men det var veldig langt å gå da.. særlig I nye sko..Derfor var nok premien det viktigste kanskje, som besto av ubegrensede mengder med is, pølser og noe annet kliss.. sukkerspinn eller noe annet! Det hører med!


Ettermiddagen ble tilbragt I sentrum med gode venner, mens ungene sprang rundt I byen og så på alt som rørte seg og hadde base der jeg satt. Mange er de dagene vi avslutta med båttur ut til skjæra for å grille med venner!! Noe jeg syns var helt suverent så lenge jentene ville være med, men når de ble større var interessene deres et annet sted og jeg måtte jo være I nærheten.. moro det og! Nå er de voksne og alle løyene er mer eller mindre bare minner... og forhåpentligvis gode minner!


For 5 år siden hadde vi kjøpt ny båt! Eller riktigere sagt båt overhodet for første gang. Verken Øyvind eller jeg hadde noen gang hatt en sånn båt! Jentene var sprekkeferdige av stolthet og ville absølutt at vi skulle kjøre inn til brygga og ligge der med vår egen båt!! Vi var litt skeptiske, for ikke hadde vi kjørt noe særlig båt og langt mindre lagt til brygger og styr. Men en gang må jo være den første så vi satte avgårde med båten pynta med flagg og alle var stivpynta I bunader og sin fineste stas. Det vi ikke hadde tenkt på var at vi kanskje burde ha lest kart over elva I byen!! Der hadde vi jo gått langs sida tusen ganger og sett andre legge til, så dette var vel ei pølse I slaktetida. Det som er greia I Fredrikstad er nemlig at elva er ganske strid I mai pga. Snøsmelting I Glomma og strømmen er ganske sterk midt inne I byen på denn tida. En annen ting er å komme vannveien for da ser en plutselig alt fra en annen vinkel.. Vi så jo at det var mange båter langs brygga, men et sted var det lite båter... hehe. Hvorfor det tro?? Vi bestemte oss I en fei for et sted vi kunne gå inntil og la retningen dit. Maren sto litt forsiktig ved siden av meg, som sto til rors, og sier når vi er 5 m fra brygga at nå viser den der 0.0 m mamma... jeg avslo henne bryskt og sa ikke bry deg med det og så... sa det DUNK! OG DER STO VI MIDT OPPI STEINRØYSA! En ting var at vi sto fast nesten rett ved bryggekanten, men at dette er stedet ABSOLUTT ALLLLE KJENTE GÅR FORBI PÅ VEI TIL TOGET I BYEN er en annen ting.. FLAUT ER BARE FORNAVNET!! Jeg trudde jeg skulle DØØØØ !! Hadde jeg kunnet hive meg I elva og drukne hadde jeg gjort det, men selvsagt er det bare å løse saken og DET FORT!! Vi fikk tak I ei snekke ,som var like stivpynta med løv og flagg, og heiv over et tau til dem og de snudde oss nedover elva og jeg gå full gass og vips så vrei vi litt på steinen under og så var vi løse. Jeg snudde båten og gikk ikke inn til brygga der en gang til nei!! Ikke snakk om! Jeg gikk litt nedover igjen og snudde så båten opp I strømmen og lot motoren gå lopp mot strømmen og gled sakte inn til ei brygge det var nok vann under! Og la til som en drøm! Men så de andre kjente oppe I byen det kanskje?? noap! Men VI SÅ DET og vi var stolte! Detta gikk jo fint! Pytt pytt, sa sjefen min da han fikk høre historia... det fins to typer sjøfolk skjønner du Heidi; døm som HAR gått på og døm som SKAL gå på!! hehe


Det ble en fin 17,mai til tross for starten og det var kjempekoselig å ligge I egen båt inne I byen og ta imot gjester og kunne servere boller og drikke! Men har vi gjort dette etterpå?? Nei, ikke tale om! Tror det må gå 20 år før jeg tør dette på nytt – så nå kan jeg kanskje prøve, for etter denne turen sier dem at vi har kjørt like mye båt som folk hjemme gjør på 16 år så da er vi jo der da..


Så neste år kan vi nok prøve igjen om noen tør å være med da.. men tror ikke det å legge til brygga denne gangen skal by på like stort besvær.. Har jo vært innom noen havner nå og vi har aldri etterpå vært borti noen ting!! Og ikke ble det skade på båten den gangen heller, så da får en vel si at det gikk ikke så verst allikavæl da..



Men rart å sitte her og tenke på hvor redde vi var og hvor usikre vi var..hehe og hva erfaring gjør med en.. det er bare å øve det så går det så bra så..


Her I Marelia har det vært en dag med sol og stor fart. Å lage muffins I såååå skrå båt er med livet som innsats, men det gikk på et vis. De fløyt litt utover, men med pynt og flagg også kan en ikke være så kravstor se.. det som gjelder nå er å komme inn om 3 dager! Vi har fantastisk vind og nesten ikke bølger så her gjelder det å smi mens jernet er varmt! Johansen elsker skrå båt og stor fart så jeg holder meg fast og er med!


Vi pynta båten med små flagg I biminien som på en åpen Caddilack og ellers har vi småsyngi litt for oss sjøl og sendt dere alle våre tanker om barnetog og russetog og alt som hører dagen til!


Vi er stolte over landet vårt etter en sånn langtur skal jeg si dere. Vi har sett sååå mye annet fint, eksotisk, ukjent og spennende, men hjemme vil alltid være best – sånn er det bare!


Nå har gutta pakka ned noe seil som ikke skal brukes mer og vi har litt mer mark I rompa nå etter å sette beina på landejorda igjen! (rompa er helt maroder etter å ha sitti I 15 døgn!!)


Kun tre netter igjen og to og en halv dag nå, så skal vi være inne på Horta på øya Faial på Azorene. Vi har tatt fram havneguiden og sett på innseilingsforholda så alt er klart! Snart tar vi ut fenderne nå asså.. hehe


Nå kan dere endelig sleppe ut magan av bunaden, slenge de såre beina på salonbordet og ta et glass rødvin og feire nok en vel gjennomført 17. mai til minne om vår NASJONALDAG!


GOD NATT IGJEN TIL DERE ALLE HJEMME FRA MARELIANERNE