ENDELIG HJEMME!!!

Marelia
Sat 19 Jul 2008 11:37
18.0708
"59:10.0N 10:50.2E"
 
 
ENDLELIG HJEMME!!! OG FOR EN VELKOMST!!!
 
Vi starta fra Hunnebostrand kl. 09.30 for vi hadde beregnet å komme inn til Øyenkilen i 5 - 8 tida på kvelden i dag. Det hadde løya myye så det gikk greit å komme seg ut fra havna, men så begynte RINGVEIEN PÅ SJØEN FRAMFOR NOEN .. SVENSKEKYSTEN!! HERREGUUD, FOR ET KAOS! Båter i laaaang kø oppover og nedover leden som er fryktelig smal og til tider kun plass til en båt i bredden. Men det taes ikke hensyn.. båter presser seg forbi og de digre cabincruiserne ligger i mange knop, graver dypt i sjøen og dundrer forbi mellom bitte små seilbåter og alle andre. Høyt til værs på flybridgen sitter gutta og ser rett fram.. og ser ikke at familien med to bitte små barn i den lille seilbåten på innsida nesten velter i hekkebølgene etter dem!!
 
Vi orker som vanlig ikke dette og legger ut rett mot åpen sjø!! Vi er seilbåt og har seilt halve jorda rundt så ett sted får skigarden stå (som jeg pleier å si..) hit men ikke lenger.. Thea og Marelia i fint driv ut i åpent farvann og vi får en flott seiltur mot Koster skjæra! Medvind som alltid og sol og passe vind sånn 5 - 7 sek.m.
 
Opp til Koster gikk det jo kjempefort og jeg kaller opp Ragnhild som er på hytteferie på Koster. Jepp, de er klare men er på stranda. Vi får god vind og seiler inn mot Ekeneset, men runder videre utover og DER - DER STÅR DET EN HEL HAUG MED FOLK MED FFK FLAGGET TIL TOPPS!! HUUURRRRAAA FOR DERE roper de i kor! VELKOMMEN HJEM!!! ERRE MUUULIG ELLER??!! SÅÅÅÅ MORO! Vi går helt opp mot land og kan preke litt med hverandre.. roper og gledeshyl utveksles! Ragnhild var den siste som så oss på vei ut i fjor og den første som heier oss hjem - fantastisk å ha sånne venninner!! Tuuuusen takk til dere på Kosterskjæra!
 
Så ringer kollegaene til Øyvind og er på vei ut på Sekken med spruttbåt (som jeg kaller det da når båten går fort og sprutter utover vannet..hehe)! Det var bare at nå fikk vi mer og mer vind og vi gikk i 7 knop så det susa innover .. dette går jo alt for fort! Vi kommer fram alt for tidlig jo.. så vi rever storen for å få litt midre fart og kunne ta imot Johnny og Hans Henrik! Langt om lenge da vi nesten har passert Tristeinene ser vi endelig at det kommer en liten båt i full fart over bølgetoppene.. og DET ER DEM!! UTROLIG MEN SANT - IKKE NOE SOM SKAL STOPPE DEM FRA Å ØNSKE MARELIA VELKOMMEN HJEM NEI! De hyler og vinker med det Norske flagget i vinden og i båten står to klissvåte guttær med fliret rundt hele! Johnny var jo med oss over Atlanteren så det var ekstra moro å se han igjen! De ønska oss velkommen hjem og så snudde de og sprutta hjemover mot Skjebergkilen igjen - SUVERENT GUTTÆR TUUUSEN TAKK FOR INNSATSEN - DET ER LAGRA PÅ VIDEOKAMERA!
 
Inn mot Søster og SÅÅÅ FÅR VI SE SPRINKLET IGJEN ! RØRENDE OG DEILIG (det er tårnet rett bak huset vårt som synes viden bredt over hele Fredrikstad og havet utafor). Det var det siste vi så da vi dro og nå er det der igjen.. Vi får telefoner og SMS er hele tida så vi rekker nesten ikke å seile .. men såå moro for alle lurer på når vi er inne og det er tidligere enn forventet så folk fikk nok litt stress og det beklager vi, men med seilbåt er det ikke så lett å beregne!
 
På Lera ligger Truls med Thea og venter på oss for de er selvføgelig inne lenge før oss.. men vi har lovt hverandre at vi skal gå inn sammen så de venter solidarisk på Marelia som de har gjort tuuuuusen ganger og i dag får vi lov å gå inn først!!
 
Vi klargjør taua og setter kursen rett inn mot Øyenkilen og sakte, sakte siger vi inn det velkjente sundet og der står det folk på fjellet og ser utover.. der er Maren og Kjetil og vinker mora si inn hjem igjen .. snufs snufs.. vi runder hjørnet og jeg burker opp resten av trøkket på kompressorhornet og tuuuter løs!! For inne på bryggene er det masse folk .. og de viker og roper og jubler med flagg og hurra rop!!
Først må vi legge til båtene inntil gjestebrygga og det blir litt kaos men vi jentene kjører båtene trygt inn til havn og legger perfekt til brygga!!
 
SÅÅÅÅ KAN VI GÅ PÅ LAND MEN DET GJØR JEG IKKE UTEN CHRISTIN!! VI TAR HVERANDRE I HENDA OG TELLER NED PÅ REKKA TIL MARELIA OG 5-4-3-2-1 SÅ HOPPER VI ¨PÅ LAND - OG ENDELIG ER VI HJEMME!!! JUHUUUU!
På brygga står Østfold TV og radioen og litt av hvert av lokalavisene herreguud også jeg som ikke rakk å fikse på makeupen.. hehe.. men skitt au, vi skal se ut som de langturseilerne vi er og det gjør vi - med flekkete kleer og håret til værs!!
 
SÅÅ BEGYNNER FESTEN - KLEMMER OG LATTER, GRÅT OG HIKSTING OG KLEMMER IGJEN!! Vi snakker rett inn i TV kameraer og blir intervjua mellom alle klemmene - skikkelig mekelig men ille moro!! På brygga står familie og venner og ikke minst mine eiegode kollegaer!! Tidligere mannskap på begge båtene er der og de veit litt om åssen vi har det og har hatt det!!
Det blir pizza og champagne og mer latter og tårer - for dette ER STERKT!! VI ER SÅÅ UFATTELIG SLITNE OG SÅÅÅ UFATTELIG GLADE FOR AT BÅT OG MANNSKAP ER LIKE HELE! VI HAR FAKTISK IKKE HATT EN ENESTE SKADE PÅ BÅTEN TIL TROSS FOR 13 OOO NM OG UTALLIGE HAVNER INN OG UT!! UTROLIG FOR OSS SOM VAR SÅÅÅ UERFARNE DA VI DRO! MEN SANT ER DET !
 
Nå blir det bare kos og glede på brygga i maaange timer, og plutselig dukker Strammeren opp fra Hønefoss som har kjørt helt hit enkom ærend for å ta imot oss!! EN kjempeoverraskelse for oss alle og vi ble sååå glade og overraska- TOPPERS OG TAKK FOR AT DU KOM!! (han seila med oss fra Cadiz og hele Afrika nedover!)
Vi satt ute i cockpit til langt på natt og nøt en sommernatt i Øyenkilen med fullmånene hengende stor over oss ... trolsk og fantastisk..
Nå skal det ikke seiles mer på en stund se.. noap.. den skal få hvile i en bås her i havna noen uker før vi må ta opp Mareila og vaske og stelle henne - for ho ser ikke ut stakkar! Gul i skroget etter mye forurensa vann og møkk og skitt overalt, men snart skal hun skinne igjen som ho har gjort for oss ett helt år!! Min siste takk i dag går til deg MARELIA FOR AT DU TOK OSS HELE HJEM!! JEG HAR SITT ¨SÅÅ MANGE NETTER  OG SNAKKA MED DEG OG VI HAR BLITT ENIGE OM AT DETTE SKULLE VI KLARE - DU I VANNET OG JEG INNI.. SAMMEN KLARTE VI BRASENE MED STORM OG BLÆST, NATTEMØRKE OG TANKSKIP, ANKRINGSPROBLEMER OG STRØMPROBLEMER MEN HER ER VI SAMMEN - LIKE HELE - HJEMME - OG TAKK FOR DET! snufs igjen.. (det går an å snakke med en båt se.. uten å bli mistenkt for å være totalt gal  he he)
 
OG TAKK FOR ALT THEA MED TRULS OG CHRISTIN, MARTHE OG TOBIAS.. HADDE ALDRI KLART DET UTEN DERE OG DET VEIT DERE! ALDRI ALDRI SKAL VI NOEN SINNE GLEMME DETTE OG VI ER JO RETT BORTI GATA HER OG TAKK FOR DET OGSÅ.. Nå må jeg gi meg for nå renner tårene så jeg ikke ser en dr...!
 
Mer om å komme hjem i morra ..
TUUUSEN TAKK TIL ALLE DERE SOM GJORDE HJEMKOMSTEN UFORGLEMMELIG!! HILSEN FRA HEIDI OG ØYVIND PÅ MARELIA