5.DAG PÅ VEI TIL ENGLAND

Marelia
Sat 31 May 2008 19:51
310508
 
"44:51.0N 19:34.9W"
 
137 nm siste dagn
 
Lite vind, regnbyger og flatt hav
Går for seil og motor
Temp: 18 grader og surt!
Vann: 16 gr!!! herregud!
Middag: Fredagspizzaen til Øyvind (selv om det er lørdag..)
Stemning: Super!
I natt er vi halvveis til Falmouth!
 
Ja, dere skal se oss nå i forhold til for bare noen uker siden da vi lå på dekk i bikini og leste og sola oss.. Nå sitter Øyvind ute om natta med skinnlua trekt godt nedover øra, tjukke ullvotter, full seiledress, ullstilongs og raggsokker + fleecepledd!! Inne står varmeapparatet på så de som sitter ute kan gå inn og varme finga litt inni mellom!! Ja, det er ingen tvil om at vi nærmer oss Norge og Nordpolen hehe men jeg er glad til! Det superdeilige er å smyge seg ned i dundyna mi etter vakta og sno seg nedi så bare nesetippen syns og den blir fort iskald..hehe. Da sover jeg som en bjørn (hvis ikke jeg blir slengt i veggen da...)
 
I dag har det vært en deilig dag med helt stille sjø og ingen vind og det er deilig etter sidevipp i noen døgn. Da får vi hvila skikkelig og alle har sovi godt i natt etter sine vakter. Jeg har til og med fått varmtvannsdusj og DET er luksus. Vi tror vi har vann nok så det unner vi oss med noen dagers  mellomrom.. Så har vi stekt egg og bacon til frokost og kosa oss skikkelig.
 
Sender mailer og fått en fantastisk mail fra Marthe i Thea i dag og de er snart i Falmouth og venter på oss! Såå koselig! Ellers blir det leseing og Olav lurte på om han skulle ta seg en lang og god løpetur i dag..hahaha ja legg i vei du ...erkke noen supertanker du er på se..for der kan de faktisk ta seg en løpetur rundt dekk som varer litt, men de har jo snudd seila fra styrbord til babord side og fylla 70 liter diesel og da måtte de hvile gitt.. Ja, det er en utfordring for en energibunt å sitte rolig i mange døgn, men det er også vitsen med seiltur! Da mååå en nemlig roe seg ned eller finnne roen som bergenserne sier(med skorre r) og snakke litt mer med seg selv enn en er vant med.
 
Jeg sitter nå og mimrer litt for noe heter "Når en sjømann krysser sine spor" eller noe lignende.. og det er faktisk akkurat hva vi gjør nå om et par dager. Da krysser vi sporet vi tok over Biscaya bukta fra Irland i august i fjor. Ikke fullt ett år siden men 11 måneder. Da har vi altså seilt Atlanteren rundt og som noen ynder å si det " Å jaaa, den melkeruta jaaa..." og det er som regel de som IKKKE har seilt den!!! Dæ.. da blir jeg bare litt ergerlig se.. for ingen som ikke har seilt denne turen veit hvor langt det er, eller hvor mye en skal tåle eller holde ut på en sånn tur! En ting er jeg i alle fall glad for, at heretter skal INGEN, ABSOLUTT INGEN, KUNNE SI AT JEG ER UTÅLMODIG!! ELLER ØYVIND! For dette er faktisk en prestasjon om jeg må si det sjøl - og hadde jeg visst det jeg veit i dag.. hadde jeg ALDRI gjort det! Men det er jo typisk meg da.. å finne på noe sååå sprøtt!! Spetter på jobben prøvde forsiktig å si at :" det er illlle langt asså..!"  Som om han visste det... men hadde han rett? jess!! Totalt uforståelig langt! Men det er utrolig hva en klarer når en har satt seg ett mål! Og DET er jeg glad for! At vi har kommet oss nesten i mål, for det gjør nemlig noe med en. En blir meget ydmyk over mange ting og ikke minst en smule mindre eplekjekk!! En har møtt sider ved seg selv en aldri trodde fantes og styrke også for den sakens skyld.
 
 Ja, ja dette kan en jo si noe mer om når en kommer helberget helt hjem for vi er jo ikke hjemme enda. Det skal forseres en Engelsk kanal med et par store båter i .. og et par kanaler i Holland og Tyskland der det også er et par store båter som Marelia skal bryne seg på og så er det innaskjærs til by`n!
 
Men når en tenker tilbake har en jo vært med på litt.. Tenker på da vi dro hvor usikre vi var på å gå inn i nye havner og legge til alt mulig av brygger, nå er det lett som en plett(i alle fall nesten), tenker på Caledonienkanalen i øs pøs regnvær, Thobias som ropte i roperten: SÅ DU LAMMET? tilbake til oss der vi passerte ett lite lam som hadde gått seg bort i ura, Belfast i Nord Irland som en juvel, Dublin og Riverdans på teateret, Biscayabukta og nettene med John og Cathrine, La Corona da Thea, og Britt og Endre ropte og vinka oss inn(syns vi hadde seila ille langt da se i 3 døgn hehe), Nudiststranda som fikk MArthe til å bråsnu dingien og sprengro tilbake til båten i sjokk hahaha, stormen på Portugalkysten da jeg trudde vi skulle gå ned, Algarvekysten med de fantastiske havnene, Gibraltar da vi kjørte katamaran med Thea ved siden, Tanger i Afrika med Mustaf rundt i byen, Casablanka der vi gikk på et vrak og hadde tre fantastiske dager med Titif i drosja, Thobias på sykehuset uff uff stakkars gutten vår, tyrkisk Hamam der brunfargen ble skylla rett nedi sluka, Essaouira der stanken og fluene holdt ¨på å ta kverken på meg sammen med salmonellainfeksjonen, sykehuset på Lanzarote der Thobias og jeg fikk en runde.., bading og deilig sydentur på Gran Canaria, ukene før starten på ARCen der vi vant det berømte Jungelpartyet og måtte på luksushotell..hehe(deilig det asså..men litt hektisk), Marit og Kristin og jeg på shopping i Las Palmas, så den bedrøvelige Atlanter'n!! , men lykken da vi ble tatt imot på brygga i Rodney Bay av Thea (selvfølgelig) og de andre, uka med lettelse på St. Lucia, ungene som kom fra MArtinique dagen før dagen (julaften) og julaften på ei strand under palmene på Bequia der vi gikk rundt "juletreet" som var ett palmeblad hehe, musikkvideoinnspilling på Mystique, nyttårsaften på Bequia!!, så aleneseilas nedover Grenadinene til alle de flotte stedene, festen i bukta Chatham Bay med alle de norske båtene, Grenada med kryddertur, og oppover til St. Martin med snorkling underveis, påsketur hjem til Greta og Stig (er dere evig takknemlig!!) og alle dere andre jeg hilste på, tilbake til St. Martin og så de fantastiske tre ukene på Virgin Islands der vi endelig fant paradiset med det grønne vannet og skilpaddene og Rokkene og Barakudaene.., og alle folka ombord i båtene vi har truffet med all hygga og kveldene ombord og på land med turer og tull og moro!, så turen hjem over Atlantern med Johnny som ble en smørseilas og uka ¨på Azorene med overstadig glede for å være ferdig med Atlantern!! og nå er vi snart tilbake der vi starta ved linja over Biscayabukta med nok en Eriksen ombord.. pussig gitt..
Ja, detta så jo ikke så ille ut, men det neste mimrebrevet skal hele" MEN DETTA SA DØM IKKE NOE OM...!!!"  og DET kommer til å inneholde noe heeeelt annet!! Nemlig det som var svært uventet og veldig vanskelig!!! Men det kommer jeg tilbake til senere.. kanskje ikke noen vil lese det, men dere som tenker på langtur, som jeg veit det er flere av dere som leser gjør, kan nok det bli interessant lesing dog kan det nok hende det virker noe negaivt, men sånn er det nemlig også på langtur!!
 
I dag er det bare fryd og gammen og Olav er sterk som en bjønn igjen og han tar nattevakter som ingen andre!! Så god natt igjen og sov søtt! Så snakkes vi i morra igjen!
Hilsen fra tre alene på vei til ENGLAND I MARELIA