28.11.07
"24.21N 20.60W"
Hei på dere igjen
Her rusler vi videre over Atlanter'n.. Det er lite vind, men sol og pent
vær. Vi seiler med fulle seil, det betyr at vi har to seil foran til hver
side og storseilet oppe så det går ikke så dårlig. De hjemme sier at vi
ligger på 18o plass, men det betyr ikke all verden.. Det er laaaangt igjen
og vi skal tross alt finne passatvinden et sted uti her da.. Finner du ikke
den kan du risikere å bli liggende i stillebeltet og da går tida sakte se..
Det ser ut som hele ARCen er sånn ca samla bare at noen går litt mer nordlig
rute også kalt storsirkelen. Vi velger å gå den mer sikre ruta lenger sør
ned til 20 gr. Sør og 30 grader West før vi skal få passaten, som skal blåse
oss over til St.Lusia. Ja, ja vi får se..
Foreløpig er det helt andre ting vi er opptatt av.. Vi prøver å lære oss
mailsystemet og å sitte nede i båten og rapportere og skrive mailer til dere
i vuggende båt, uten å bli sjøsyke.. Kristin har nå kommet seg betraktelig
og deltar i latter og samtale og sitter ute og koser seg med solbriller på.
Vi andre ser ut til å være kurert for denna sykdommen i allefall og godt er
det for det skal lages mat her og da.. Det blir stadig mer raffinert
servering og sææærlig da Larsen drar opp fisk fra det utrolig blåe havet
rundt oss. Så i dag ble det en eller annen hvit fin fisk til middag med
fersken på boks med kremdott på til dessert!! Suverent!
Ja, hva gjør vi ellers da?? Vi titter etter andre båter, men dem ser vi ikke
enda de etter rapporten skal ligge like ved oss, vi ser etter dyr og søppel
i havet til en rapport ei jente som sturdere seiling skal ha av oss, vi
vasker søppel og sorterer alt vi kan for å få så lite i båten som mulig og
kaste det som kan kastes på havet og vi tenker! Ligger en del om dagen og
bare lar tankene fly.. det sèg over meg i dag at opplevelsen nå begynner å
bli gedigen. Ligge her ute i et lite nøtteskal av en båt og bare la vinden
og vindroret gjøre jobben mens vi spiser og koser oss.. Forresten har vi nå
mange hjelpere ombord; først hadde vi Strammern (som var med oss til
Afrika), så ladern(duogenen som ligger etter oss i vannet og gir oss nok
strøm i bøtter og lass), så er det styrern(vindroret Spetter!) som elegant
styrer båten for oss uten en lyd! Helt utrolig at disse duppedingsene funker
sånn som de gjør. Øyvind er storfornøyd med alt nå om dagen! Men uten
mannskap å preke med eller en som kan alt om seil, blir dette stusselig. Jeg
forstår nå mer og mer hva jeg er med på!!!! Og jeg blir utrolig rørt og
ydmyk igjen!
Vi har fred ombord og dagene går fort for kl. seks er det nesten mørkt og
natta er utolig lang! I tolv timer nøyaktig. Men når månen kommer opp blir
det helt trolsk! Havet skinne som gull og vi blir veeeeldig små her ute! DET
gjør iallefall noe med en!
Tankene mine kan dere få litt av hver dag, men i dag var det mest at vi
faktisk seiler som Columbus gjorde for 500 år siden og at de båtene nok ikke
var så bekvemme som Marelia. Tenkte på skutene som henta slaver rett innafor
oss her og dro over i all slags vær med folka stuva nede i lasteromma uten
luft og vann.. Der satt de uten mulighet for å bekjempe sjøsyken for ser du
ikke noe er det ikke så lett og ikke visste de hva som venta heller. Det
gjør jo ikke vi heller, men vi har nå tross alt en viss peiling på hva vi
driver med..Så sier Kristin at ; "havet gir bare svar, ikke spørsmål!" men
først må jeg vel spørre før jeg kan finne noen svar eller?? Det skal jeg
tenke litt mer på til i morra for her gjelder det å ta litt om gangen - skal
slappe av og finne roen og jeg ser stjerneskuddene, Jannike!! Så tenker jeg
på alle dere hjemme og på hva dere gjør og holder på med. Hvem som er der
hjemme og tenker på oss og vi på dere. Kan dere høre meg? Jeg hører mange av
dere og da vi i tillegg får mail en gang om dagen er DET virkelig et
høydepunkt! Jeg sender dere nå mange tanker og hører dere etter, hører dere
meg kanskje??
Skippern har inntatt cockpitten med musikk på øra og han sitter og nynner
til Neil Young(trur jeg det høres ut som).. Om han koser seg? Jepp, det er
sikkert! Men han sitter med sine tanker og dere hører nok han også..
So long friends for i dag. Prekææs i morra!
|
