EN AV COLOMBUS ØYER - DOMINIKA

Marelia
Thu 28 Feb 2008 15:27
170208
"15:34.0N 61:28.5W"
 
 

EN AV COLOMBUS ØYER...??? DOMINICA!!


Vi befinner oss nå på ei øy nord for Martinique på DOMINICA. Ikke den dominikanske republikk, men ei lita engelsk øy mellom de franske øyene Martinique og Guadalope midt I Caribien.

Når vi seiler mellom øyene her er det ganske kult, for det er aldri så langt at du ikke ser over til den neste øya. Som vi sier at den derre oppdagelsen til Colombus, som han kalte India og så ble til de vestindiske øyene, kunne selv en blind seiler ha oppdaga eller for a si det sånn – det er nesten kul umulig å IKKE oppdage eller å kjøre på noen av øyene her, så for den sakens skyld er det VEEELDIG OPPSKRYTT hehe!!! Øyene er synlige fra den ene til den andre og det er ikke mange timene det tar mellom hver øy. Etter å ha passert mellom 10 og 15 øyer må jeg si meg enige med vår kjære Rolf som mener at “har du sett ei har du sett addle.” (på stavangersk..). Fra båten og vannet er det nok riktig, men ikke når du kommer på land! Som her på Dominika hvor det er tilbake til de skikkelig fattige øyene sørpå der det møter deg en motorbåt laaaangt ute I sjøen og ønsker deg velkommen (båten var navna med Lawrens of Arabia!! haha) og inne I bukta fosspadler de på surfebrett med to klaser bananer og roper om du skal ha brød I morra tidlig, før du fått slept ankeret asså.. De er helt ville !! Når ankeret ligger trygt kommer de opp til båtripa og klamrer seg fast og tilbyr alt mulig for våre EC.. Når vi ikke skal ha noe stønner de ohh mainnn.. men de er fortsatt hyggelige og særlig hvis vi tilbyr en kokvarm øl.. da hagler det med godord og de stimler til båten fra alle kanter som om de hadde øl- radar I huet..


Colombus landa altså her ytterst på Dominika og skrev ned I sine skipspapirer om ei øy så grønn og full av frukter og grønnsaker at en ikke behøvde å reise noe annet sted, og det samme reklamerer de med I dag. Og hvis Colombus hadde kommet igjen til Caribien etter alle disse årene var det ikke mange øyer han hadde kjent seg Igjen på, men her på Dominika ville han ha kjent seg igjen for det meste er urørt og vedlig beskytta I naturreservat og lite utbygging.. Og det kan jeg skrive under på for makan til fattig og skranglete øy har ikke vi sett.. og vi begynner å ha sett mye nå asså..hehe. Men litt sivilisasjon er det jo.. Skoler med uniformerte barn (hilsen de hersens engelskmennene..), postkontor som jeg husker fra jeg var gørlita (og I Trøgstad og det sier ikke litte asså..), litt asfalt I gatene, I alle fall på den ene sida, noen bruer det går an å kjøre over, noen hus det ser ut som det går an å bo I, og et sted en kan sitte ned på et gølv som ikke svikter under stolene og har ordentlige stoler og som serverer en sandwitch med skinke og kaffe...+ noe som skal ligne på butikker med mat I.. det er et lite skur med noen raklete hyller inni med noen bokser og litt av hvert stabla på planker som er hyllene.. Her syns jeg det var ganske klart at endel skolemateriell måtte lande fra Kvernhuset skole I Norge! Den lille lokale skolen oppe I Indianer reservatet ble målet for to pappesker med linjerte og rutete kladdebøker og litt farger og noen limstifter og noen taperuller – de ble sjenert tatt imot av Eddison og Budda som er fra området og gleda seg til å levere neste dag!


HISTORIEN OM BANKAUTOMATEN SOM SPISTE KORT...

I denne byen skulle vi på utflukt over øya og trengte noen penger og da var jakten på bankautomat I gang.. joda det var mandag morra og en bank! Men var det penger I banken ? NEI! Det er noe galt med kortet ditt sier dama.. nei faktisk så er det banken din det er noe galt med for kortet mitt har virka over hele verden, men bare ikke her!! tenkte jeg, men sa ikkeno til den meget høytidelige svarte dama bak skranken. Fikk jeg noen penger ? Nei!. Men, sier guiden vår, det er en annen automat også.. Et høl I veggen uten bank bak, men jeg er optimist og tenkte at her får jeg ut penger, men her ble det omvendt gitt.. her var det automaten som slukte kortet mitt og der sto vi da midt I ødemarka med VISA kortet mitt inni, bak en blå vegg ... Alle penga våre – VEKK! Herregud, ikke bare seil, fendere og datamaskin, men pengene også nå?? var min første tanke.. langt unna panikk anfall ? Nei, men vi var jo seks stykker som var på tur I minibuss så det var bare å hoppe inn og late som ikkeno og håpe at det gikk an å få det ut via en telefon til selskapet.. Det ble en rar tur innom masse flotte grønne fjellpartier, innom indianer stammer som lagde de nydeligste ting – uten penger til å kjøpe noe.. de så med store øyer på oss og håpa at vi skulle kjøpe noe, men kunne vi det? Noap.. såå piinlig da. Lunsj måtte de andre låne oss penger til og I det hele tatt- guffent ikke å vite om en får tilbake kortet eller ikke..


Etter mye om og men ankommer to svarte, ferme damer dagen etter I en liten pickup med blå flyvertinne lignende drakter og svært høyhæla sko, til bankautomaten! Lakkerte negler og stramt frisert hår (som alle som er I jobb har ). De trona ut av bilen og så på meg, som hadde sitti på ei steintrapp I regnbyger og blåsten I fire timer, som om jeg ikke var verdt å snakke til! Hvem er du liksom? Jeg så vel antagelig såå lykkelig ut at de skjønte at det måtte være meg de hadde snakka med I telefonen flere ganger og tok meg da alvorlig. Da jeg ringte fikk jeg nemlig beksjed om at det kom ikke noe servicemann til den byen før til helga og jeg kunne bare komme ned til hovedstaden og legge igjen min identifikasjon, så skulle de sende meg kortet mitt med FED X!!! Innrømmer da glatt at jeg heva stemmen to hakk og gjentok svært tydelig med trykk på : FED X???? TIL EN BÅT SEILENDE PÅ SJØEN??? Dama spurte : Sorry, are you on a PRIVAT seilboat ? YES!! FROM NORWAY sa jeg med trøkk på Nårway! Så ho skulle skjønne at jeg var turist og IKKE VAR FRA AMERIKA ELLER ENGLAND!! som de har et svært anstrengt forhold til.


OKOKOK, CALM DOWN sier dama .. we will try to help you, just a second.. ------------ ok we will send two service inspectors right away! Jeg slappa av og tenkte at da kommer de I allefall I dag og ikke til helga og smilte fornøyd I skjegget.. at det tok fire timer på ei trapp er jo bare sånn det er her borte, så jeg drar aldri noe sted uten ei bok og ei flaske vann, for vente må en alltid et eller annet sted.. “Jeh meinn, take it easy” land detta asså – ræsta land asså..


Nå tilbake til damene som skred ut av bilen. De var så tykke at de nesten satt fast bak rattet og drakta så trang at de antagelig ikke pusta mer enn I lunsjpausa og om natta da.. De SKLEI ut av bilen og så begynte skuespillet: de så opp og ned på meg, blikket var bestemt vendt oppover, de så kun på meg ut av øyekroken, som om de helst skulle sluppet å se på meg I det hele tatt, og så kom noen kunstferdige sakte bevegelser som iallefall IKKE jeg er istand til å etterligne uten at jeg ligger I koma.. jo I en film I sakte kino kanskje! En og en arm glei ned I ei diger håndveske og saaaaakte, men sikkert kom armen opp igjen meeeeeed et nøøøøkelknipppppe (= sakte) så glei de mot døra I veggen og ett og ett trappetrinn ble kunstferdig forsert på enorme tømmerstokk bein under et usannsynlig trangt skjørt.. Da jeg gjorde anspor av å følge etter dem opp trappa og inn døra snudde hele dama seg nesten rundt bare ikke med baken og så over skuldra på meg og sier; YOU, can wait here! Med trykk på you! Jeg tenkte at detta er jaggu et skuespill, men ok – jeg holder meg I skinnet for alt jeg ber om er jo kortet mitt inni den jæv.. maskinen og DET betyr mer enn irritasjon over disse damene..


Etter møysommelig å ha låst opp dørene inn til en fullstendig TOM bank, og låst meg ute igjen, tok det på nytt en halv time på trappa. Så langt om lenge ble døra låst opp igjen og jeg ble ropt inn I en TOM BANK! Hehe. Der inne ba ho meg komme bort til en fullstendig TOM skranke og si hva jeg het og min adresse og alle id tinga.. Ho så overhodet ikke opp på meg, men spurte meg ut og sjekka dette antagelig opp mot kortet mitt som ho gjømte bak skranken. Til sist måtte jeg signerer på et papir og etter å ha sammenligna denne mot kortet en stund sa jeg ; did you find my card? Da sa ho langt nede I skjorte kragen aller nådigst ; Yeeeeeeeea but you have to wait... Så snakka dem sammen og tok en mobiltelefon for det var ikke noen telefoner der og ikke stoler heller så de sto bøyd innunder skranken! Så la ho endelig kortet på skranken og gode gamle SKANDIABANKEN KOM TIL SYNE!! Jeg jubla inni meg og dansa krigsdans på skranka – INNI HUET MITT ASSÅ for der jeg sto tenkte jeg: DEN gleden skal dere neiggu ikke få.. Jeg sa Thank you for your service, snudde meg og gikk kontrollert ut av den tomme banken og ut I sola utenfor og så ned mot stranda og vannet og båtene utafor.. og da tok jeg tre krigsdanstrinn på fortauet og takka en eller annen engel et sted for at de var på min side nå...


Etter denne opplevelsen og mange møter med svarte damer(og menn særlig i innsjekkings skrankene..), for det er flest damer som jobber I bankene, I butikkene, på kontorene og over alt egentlig og de er utrolig selvhøytidelig har jeg tenkt myyyye. I en bank kø på Grenada tenkte jeg at hva skjer om jeg hevder min rett I køen her ? For jeg sto nemlig ute under et tak og det kom stadig svarte som snek seg foran meg I køen og jeg ble til slutt litt lei så jeg sa da tilslutt til ei dame som sklei inn fra venstre med ei skikkelig eiermine at jeg tror faktisk det var min tur før deg .... DA snudde ho seg ja og satte to kølsvarte øyer på meg og snakka skikkelig høyt og ubehagelig og fortalte meg at ho hadde kommi først ja og jeg behøvde IKKE prøve meg jeg nei!!! Herregud, tenkte jeg...............


Nå har jeg tenkt lenge på detta for det skjer nemlig over alt og kanskje har jeg kommet fram til et svar for meg selv..Kan dette være?? ---- omvendt innvandring, omvendt rasehets, omvendt utestengelse, omvendt behandling osv,,, ja, for det kan jo ikke være noe annet?? De er dritt lei oss HVITE!!! HÆÆÆ? ERE MUUULIG ?? DRITT LEI HVITE SOM TROR DE ER NOE, SOM TROR DE KAN KOMME FORAN I KØEN, HVITE SOM TROR DE KAN BARE KOMME OG HENTE KORTET SITT FORDI DE SEILER OSV... DE HEVDER BARE SIN RETT – kanskje? Ja, er det så rart a?.....


Nå hadde jeg virkelig fått noe å tenke på: er det egentlig noe rart??? Nei, det er kanskje ikke det.. etter å ha lest historieleksa mi er det kanskje ikke det.. Og det er vel ikke sååå uvanlig hjemme heller å treffe enkelte som kunne trenge en time I kundebehandling eller et ekstra smilekurs.. og det selv uten en flere hundre års histore som slaver I ryggen hehe.. nei, verden er ikke sååå ulik se..



-------------- ---------------------

BUTIKKER:

Det er jo alltid moro å finne noen butikker etter å ha vært på sjøen en stund. Her borte finner du de butikkene som jeg beskrev over som er lokale matbutikker og så har dem en hel masse HÅR BUTIKKER over alt.. egne store butikker med hår!! Hår I alle fasonger, parykker, løshår, hetehaler, rastahår, dreadlocks, krøller lange og korte, farga krøller I sjokkrosa, beige og litt blått.. I disse butikkene er det allllltid kunder. Sorte som prøver og ler og prekær - skikkelige damebutikker er dette! Her har dem sitt lille damerike. Her prøver dem forskjellige løshår og her kan de få det sveisa på. Eller snurra det på sitt eget krusehår.. og DET gjør de også ja, til gangs! Ser ikke ut som de mangler penger til akkurat dette nei. Og de er riktig så fine når de er ferdige. Kølsvarte krøller I bånn og med noen rosa og beige krøller innimellom eller utapå. Det er egentlig kjempefint syns jeg.


Ei butikkdame forklarte meg at dette var deres makeup. De har ikke mye bruk for sort øyensverte eller mørk rouge akkurat he he.. men sjokkrosa hår og sjokkrosa øyeskygge har de og det er jo skikkelig pent også da, på dem! Ja, etter en time inni en sånn butikk (og kanskje en liten handel humm.. ) er en jaggu I betydelig bedre humør, for de er stappfulle av sjølironi og de gapskratter hvis de blir seendes litt snåle ut og sier at alle “ must make themselves happy!!” FANTASTISK! JEPP , det er vel det vi gjør når vi går til frisøren hjemme også eller ?? eller til manikyr eller pedikyr eller hva det nå er .. bare at disse damene her er ordentlig modige også for de går på jobben og på restaurant I kjøpt hår hele gjengen .. syns jeg så at vi dukka opp med ulike parykker stadig vekk på jobben?? ikke sant ? Ja, bare Linda jeg ser fikse det med stil faktisk – og uten å bli ledd av!! hehe stå på Linda!!


Ja, apropos det ja.. det er en ting vi må forholde oss til som en STOOOR utfordring her I varmen!! Og det er hårveksten og negleveksten hehe! ALT GROR SOM DET SKU VÆRT GJØDSLA !! Så her er det stadig frisørsalong om bord (og takk for at Marit har ordna det med DEN flotte klippesaksa !) så blir dem ikke så aller verst heller. Øyvind har nå gått ned fra hakk 4 mm på maskinen til 2!! for det er snart like mye over øreflippa igjen! Jeg har klippa noen guttær og det sprer seg at det er mulig for en gratis hårklipp ombord I Marelia..(og hos Christin på Thea).  Kapteinen på “Queen of Harts” kom over en dag og han hadde hørt at det gikk an å få klippa seg om bord ..hehe Jeg klipper bare ikke meg sjøl, så en dag måtte jeg inn I en frisørsalong på Martinique og da var gode råd dyre. Ho kunne ikke ETT eneste ord engelsk så tilslutt bare peka jeg på henne som hadde et kort, fint hår og sa “e tu” og det forsto ho og da ble jeg fin! No problem! Ellers blir det mye barbering av legger og bikinilinjer hehe for det er jo ganske utrolig så forfengelig en blir av bare å være ikledd bikini hele tida! Vi jentene har nå satt ny standard på hva ei bikinilinjer er for noe : Caribien line er fra navelen og ned til hæla!! Alt må barberes! Haha vi gapskratter når vi står I vinkel og noen barberer oss bak på låra.. ser det for dere ja..??hehe

Nå får det være slutt for I dag for Øyvind serverer akkurat PIZZA om bord og DEN er GOD!!!


PREKÆÆSS!