GRENADA TIL MATINIQUE

Marelia
Fri 15 Feb 2008 03:11
14.02.08
"13:35.0N 61:56.0W"
 
 

GRENADA TIL MARTINIQUE


Etter ei uke på Grenada var det tid for å komme seg nordover og forsøke å ta igjen Thea og Smily før de forlot oss for godt for å gå nordover til New York.. Her nede på Grenada har vi brukt tida til å kjøpe deler og reparere Duo Genen. Det ble noen spiler som egentlig var til seil som Øyvind tilpassa og som han klinte epoxy på som endestykker og lot det herde for så å file det til slik at det ble som nytt.. nedi røret med det og det passa selvfølgelig.. Årna!! Den går igjen og lager strøm!! 'Suverent med kæll som ordner det meste. Ellers har vi vært på biltur oppi fjella og alle de andre hoppa ut I fossefall mens jeg hadde heldigvis nyra å skylle på så jeg passa vesker og venta I jungelen.. Her kunne vi plukke muskatnøtter rett fra tra og ta med hjem. Utrolig kult!


Etter noen dager her og utforsking av øya var vi klare for avgang igjen og nå er det kun nordover som gjelder.. ikke lenger sør for vår del. Nå er det definitivt slutt på utforsking av Grenadinene og nå er det øyene nordover som gjelder og hjemover..


Vi dro fra Grenada i fint driv og mye vind. Vi passerte fort og bare med en liten overnatting I hver havn oppover. Couriacou, Bequia, St. Vincent og så skulle vi ta en overnatting I Rodney Bay, der vi kom inn etter Atlanterhavs seilasen vår. Det var rart skal jeg si dere – å komme tilbake hit etter en og en halv måned nede på Grenadinene med alt det hadde å by på. Det ble nesten som å komme “hjem” på en måte.. Nå var det enda mer båter her enn da ARCen fylte havna, bare at nå var det mest amerikanere og kanadiere som lå her. Inne I havna fant vi likevel noen norske båter som Goodyear og Uredd og Otium og Maggy. Det ble en artig kveld ombord I Otium sammen med Rolf og Torill. To hyggelige og morsomme nordmenn fra Stavanger.


Rolf hadde I mange år drømt om denne langturen og Torill ble med etter bare å ha kjent Rolf I ett år – modig gjort! Rolf er en ordentlig artig skrue som snakker, om mulig, enda mer rett fra levra enn meg.. hehe han slo om seg med grove karakteristikker om folk og fe I Caribien.. Vi lærte et nytt utrykk som jeg skal ta vel vare på ; som at noen folk han har møtt er “noken sjikkelige rææævhool” trodde jeg skulle le meg ihjæl for sagt på breit stavangers blei dette helt utrolig. Ja, vi sliter alle med noen brutte forventninger for ingen kan vel ane noe om hva som venter en bare utifra andre seileres blogger eller andres oppfatninger av en slik tur. For alle har sin egen oppfatning om hva en møter utifra alle ulike forventninger til det en møter. Ja, så har han karakterisert MARELIA etter sine stavngerbegreper (vel var det etter at jeg hadde mobba han for å kjøre rundt I en Bavaria..) og da fikk jeg passet påskrevet :: Du, sa han, som kjører rundt I derrane youghurtbegret ditt.. ka har du å skryyyta av.. Takk skal du ta.. meg ha.. sånne folk liker jeg godt.. det er for få sånne som Rolf!!


Mange er skuffa over mye her borte. Det være seg folka, pengeutsuginga, prisene, vareutvalget, vannet og myyyye annet.. Mange aner ikke for eksempel hvordan en skal klare varmen og vinden som hele tida uler rundt båten, at det ikke er havner noe sted og at en må ligge på anker I flere uker eller sågar måneder med sparing av vann og surt kjøleskap og lite strøm ombord '(for oss som har hatt ødelagt Duo Gen) og myye annet. I tillegg å bare være avhengig av dingi samme hva du skal, skal du over I Thea må du ut I dingien og skal du en liten tur ut til Happy Island må du I dingien og når det blåser bikkjer og det regner minst en gang I timen blir du blaut, veldig blaut, blaut av saltvann som ikke tørker og som gjør deg sei og klissete.. Skal du handle eller på restaurant og har lyst til å kle deg pent kommer du hjem som ei fille, blaut og klissete.. DETTe er kanskje det som er vanskeligst for ei dame å venne seg til.. særlig når en ikke kan dusje I ferskvann for det må en jo alllllltid spaaare på.


Ja, ja så var det morgen igjen etter ei natt I Rodney Bay og vi skulle for siste gang forlate denne havna vi hadde fått så spesielle følelser for etter å ha entra havna etter 20 døgn over Atlanteren. Vi var oppe I sju tida og letta anker og var klare for overfarten til Martinique. Da oppdaga vi at den ene store fenderen, kula vår, var borte.. vekk.. hvor er det blitt av den'a??? Hakke peiling... har den detti av av seg selv liksom?? Nei. Ikke veit jeg.. men borte var den og det var det. Vi snek oss ut kanalen og ut på det åpne havstykket mellom St. Lucia og Martinique. Det blåste friskt og vi fikk en kryss med store bølger og mye vind. Litt slitsomt, men det er jo ikke en tur på mer enn noen timer så det går..


Underveis skulle Øyvind en tur ut på dekk og da fikk han et mye større SJOKK!! Foran på båten har det de siste ukene ligget en stor sekk med den nye fokka vår, som vi fikk sydd ny før vi dro. Den har jo vært reserveseilet vårt og sikkerheten nr. En når vi snakker om forseil.. Den har vi brukt I medvind for å få noen ekstra knop I seila og ikke bli for langt etter alle andre. Nå så Øyvind at posen så så slank ut og skulle undersøke og da viser det seg at sola og vinden har ødelagt reimene som holdt seilet på plass og det var morkna en lang flenge I hele posen og seilet VAR VEKK!!! HAVET HADDE TATT DET ! Det hadde antagelig begynt å skli ut over rekka I vinden til vannet fikk tak I det og så hadde det bare glidd ut I havet og vekk var det ! SOM SUNKET I HAVET noe det også antagelig var... ja, ja det var de 12 000 kronene.. SØKK VEKK I EN FEI!


Jeg tenkte at nå mangler det bare at PC en detter ut og som sagt så gjort.. Dagen etter var den en saga blott! Harddisken på Pcen måtte byttes ut og dermed forsvant selvfølgelig alt vi hadde lagra der. Heldigvis har vi lagra bildene og filmene på ekstern harddisk, men nå er vi like langt med hensyn til MAILASAILEN IGJEN!! Gutta på data kontoret klarte selvfølgelig IKKE å legge inn det viktigste vi skulle ha med oss videre så nå er det påan igjen!!!!! Fyyyyy flate som vi hater dette!!! Hele veien er det sånn. Hele turen I Europa var vi uten mailasail og nå igjen! Ingen kontakt på mail eller å kunne motta mail I båten, som vi gjorde over Atanteren. Alle adressene og dokumentene er vekk og vi må begynne helt på nytt med alt! Jeg tror ikke vi orker mer snart! I alle fall tar dette helt luven av kosen som denne turen skulle være. Ting går I stykker hjemme også, men da kan en iallefall gjøre seg forstått og en har en bil en kan ta seg fram med og en vet hvem en kan ringe til.. her borte er det endeløse avstander og ingen forstår hva du sier for her snakker de kun fransk og I tillegg er de lite samarbeidsvillige. ARTIG!!!!


Genoaen er også revna og skulle vært sydd, så hva gjør vi nå? Vi fikk et tilbud av en seilmaker, men det kosta skjorta så vi kunne ikke ta det. Vi får seile litt til og håpe det ikke revner helt for da har vi ikke mer forseil.


I Le Marin lå sannelig Thea og Smily side by side og venta på oss. De var nå egentlig ferdig med sitt besøk på Martinique men de venta et par dager så vi fikk noen siste minutter sammen. Vi la oss utapå Smily, før Otium kom og la seg utapå Thea og til sist kom Mggy og la seg utapå Otium igjen og da var vi 5 båter med hvert sitt anker liggende ute men bindt sammen til EN DIGER båt! Dette hadde ingen av oss gjort før, men inne I bukta her er det veldig stille så det så ut til å gå bra. Nå kunne vi lage restaurant I en av båtene mens det var kino I den andre og det var bokbad I den tredje og guttekveld I den neste.. Vi spaserte mellom båtene og kosa oss til mandag morgen da .. DA var det definitivt over!! Thea og Smily satte kursen for New York og vinka og ropte idet de seilte ut bukta ... uff dette er umulig å beskrive for meg. Etter syv mnd sammen daglig skulle det ikke være mer Thea eller Christin eller Truls eller Tobias og Marte som ropte mer.. Nei, dette er ikke til å snakke om akkurat nå.. det får jeg si noe om når jeg kommer hjem eller når vi treffes I England kanskje.. TAKK SÅ LANGT I ALLE FALL OG DERE VEIT HVOR GLAD JEG ER I DERE..!!snufs igjen..


Etter noen dager ute I bukta på svai fikk vi faktisk plass inne I havna her I Le Marin!! Det er plass til 600 båter og ute på svai ligger det sikkert 400 til så her inne I bukta er det ca. 1000 båter!! Det er her I fra folk fra hele verden leier seg digre katamaraner og det ligger haugevis med digre katamarener her og tar opp plassen I havna. I tillegg er det stadig regattaer her og da er det I alle fall ikke mulig å oppdrive noen plass inne I havna. Men jeg var inne på havnekontoret og klagde min nød flere ganger og de bare mente jeg måtte ha bestilt plass noen måneder I forveien, så ville det ha ordna seg... noen måneder I forveien??? Fa.. jeg er jo på tur – jeg veit vel ikke hvor jeg er om noen måneder og jo det forsto ho jo egentlig da men... ja men hva med oss vanlige dødelige som IKKE har leiebåt og IKKE veit hvor en er hele tida da?? Nå har vi liggi ute på anker I 45 døgn uten å få vaska båten eller hatt strøm ombord og hva da??? Jo, ho skjønte jo det forsåvidt men.. Dagen etter var de på VHF en og ropte på MARELIA, MARELIA... og SÅ FIKK VI PLASS hehe. Deilig er et for svakt ord, og det er ikke godt for dere hjemme å forstå hva jeg snakker om, det skjønner jeg men dere som har vært på langtur veit det!! Vi fikk montert vannslangen I en fei og kunne bare BRUUUUUKE VANN I LANGE BAAAAANER... ÅÅÅÅÅÅÅ for en glede!! Dusje leeeeenge og vaske opp akkurat når du vil ( og ikke vente til alt er skittent for å spare vann..) og vaske hele dekket og sprayhood så mye en vil med ferskt vann!! Saltet er som digre hagl som ligger klistra på alt. Det er nå vekk og vi har rubba alt og polert og vi har rensa teaken så den er så godt som ny. Gråfarga teak er nå blitt gul og som ny! Takket være Rolf som hadde finni et vidundermiddel og da mener jeg det! Som fjerna rust er også rustflekkene på alt borte! På stålet, gelkoaten og alle steder er nå like fine med dette vidundermiddelet som bare strykes på og spyles av så er rusta historie!! Dere får IKKE VITE hva det heter for det skal vi begynne å importere har vi tenkt hehe...noe må en jo kunne bli rik av ..


Etter noen koselige dager sammen med Thomas og Rakel og lille Nikolay på 8 måneder og Rolf og Torill I Otium skulle vi gå I dag,. I går kveld satt vi ombord hos oss og tok en pizza da oljelampa slutta å virke. Ikke mer veke igjen så da var det bare stearinlys igjen å bruke. Det er noe dritt ombord I en båt, men hva gjør en da?? Vi surva litt rundt på båten helt til Øyvind hørte det begynte å suse ute I cockpit.. da han titta ut sto hele bordet vårt I lys lue!! DET BRENNER OMBORD!!(ikke om bord men PÅ BORD..) Herreguuud, jeg kan ikke annet enn å le. Det var jo bare det som mangla nå.. Stearina hadde flyti utover sklimatta og det hadde tatt fyr I alt sammen.. matta og bordet og alt.. Øyvind fikk kasta seg over dritten og kasta det oppi ei bøtte og satt på vannslangen og spyla rundt seg.. ja, ja det er vel nytt bord å få kjøpt og tenker jeg – alt kan kjøpes og det er bare å drite I det, for nå skal vi bare hjem og ordne båten så får vi se hva vi gjør – selge den?? ja, hvis vi får noe for den da...


Nå har vi endelig sleppi brygga og vannet for denne gang og vi er på vei nordover igjen. Vi skal opp til flere eksotiske øyer før vi foreløpig tar en litt lenger landligge med båten på St. Martin. Her skal vi legge båten et par uker, mens vi tar oss en fortjent påskeferie UT AV BÅTEN!! JEG SKAL HJEM!! UTROLIG men sant! Lenge har jeg lengta hjem om så bare for noen korte dager eller et par uker... Så ringer plutselig sjefen min og sier at kommunen begjærer meg hjem for å vitne I en rettssak. Og retten sier en jo ikke nei til gjør en vel?? Så da blir min lille hemmelige drøm oppfylt med tur hjem I påska! Da fikk jeg farta på meg se, for da er det plutselig massssse jeg skal ordne! Mange jeg skal besøke og få meg noen klemmer hehe og så skal jeg tilbake etter påske for å seile siste etappe hjem sammen med Øyvind og Johnny. Øyvind lurer nå på om han skal ta seg en tur til Cuba aleine I påska, men da veit jeg at det er flere som er der, så helt aleine blir han jo ikke... Thea med Truls og Christin er der, og så er det et par fra Fredrikstad der på ferie, så kanskje han finner noen kjente der også.. Jeg får ikke med meg Cuba denne gangen, men det går flere fly!! Kristin og Marit bare gjør dere klare vi skal til Cuba et annet år hehe.. For jeg bytter gjerne ut Cuba med Norge denne gangen. Dere syns sikkert jeg er smårar som ønsker meg hjem til kulda og alt det dårlige været dere har hjemme, men det er fordi dere ikke har vært I mine barbeinte sandaler.. det kan ikke forklares og det høres ut som syting og at en ikke er fornøyd med noe når en er I det såkalte paradiset som Caribien ofte blir kalt og ønsker seg hjem, men det kan jeg fortelle dere myyyye mer om når jeg kommer hjem.. For:


HVEM ER JEG ??

HVA GJØR MEG TIL DEN JEG ER?

HVEM GJØR MEG TIL DEN JEG ER?

HVA GJØR MEG FORNØYD MED LIVET?

HVA GJØR AT JEG FØLER MEG LYKKELIG?

HVA GJØR HVERDAGEN VERDT Å LEVE?

HVEM FYLLER DEG MED GLEDE?

HVEM FYLLER DEG MED LATTER?

HVEM FYLLER DEG MED GODHET?


SOL, VANN, VIND??

TING, TANG OG TUT?


DERE

DET ER DERE SOM GJØR LIVET VERDT Å LEVE.

ALENE ER JEG INGENTING.

ALENE KAN JEG IKKE FYLLE MEG MED LATTER.

ALENE KAN JEG IKKE FYLLES MED GLEDE.


JEG MÅ HA DERE, NOEN Å SE I ØYNENE OG

DISKUTERE MED, Å SNAKKE MED, TULLE MED, KLEMME PÅ,

HOLDE RUNDT OG

BRY MEG OM....

DA, ER JEG

MEG