Yarmoth
Smily IV's Blog
Finn A. Bostad
Wed 28 May 2008 03:57
|
Vi ligger enda i Yarmoth. Denne byen kan (med masse
velvilje..) kalles sjarmerende. Om byen ikke er stort mer enn en forvokst
fiskelandsby, er folket her desto hyggeligere. Det er utrolig hvor mange
mennesker vi har snakket med, og som har kommet ned til båten for å snakke med
oss.
Vi har hatt endel ting å gjøre de siste dagene. Vi
har bunkret opp båten, bestilt nye deler til den ene varmeren, fikset
storseilet, og fått byttet den amerikanske gassflasken.
Vi gikk først opp til en butikk her oppe som selger
utstyr til fiskeflåten, og fiskerne. Godt utvalg om man er ute etter grove
galvaniserte deler, og motordeler til svære motorer. Vi kjøpte noen hansker som
fiskerne bruker slik at vi ikke skal fryse på puselankene utpå der. På spørsmål
om de viste om noen som kunne fikse på seilet vårt var det ikke så lett. Det var
et firma ca. 45min unna med bil, som kunne hjelpe oss, men vi var ikke særlig
lystne på den turen. En dame, som også pratet livlig med oss, i en annen butikk
sendte oss til en sydame som driver mest med skreddersøm. Hun tok
utfordringen med et smil, og ba oss hente seilet. Kjetil og jeg fikk det av, og
May-Bente og jeg bar det opp. Systuen var liten, og stappfull av ting og tang.
Det virket ikke det minste avskrekkende på Linda at vi kom drassende med seil
nok til å fylle alle kvadratmeterne, både tak vegger og gulv, i hele butikken
hennes.
Litt ommøblering av symaskinen, og min kone og meg
med håndtering av seilet, og hun var igang. Nå har vi lappet litt på seilet med
kalæsjestoff..
 Mye seil i liten sustue.
 Snakk om sporty dame! Og ikke nok med det..
Seilmakerpriser var det ikke snakk om. Latterlig billig var det
faktisk.
Da vi kom ned igjen til båten med seilet fant vi ut
at det kanskje var på tide å snakke med de som eier bryggen vi ligger ved. Vi
gikk opp på kunstgalleriet som ligger her nede (ikke fordi jeg har noen som
helst planer om å bli kulturell, men fordi navnet til stedet står på skiltet på
bryggen her), og snakket med de som satt der. de viste ikke noe om bryggen, men
vill gjerne hjelpe oss med alt mulig annet. Ringte rundt for å finne diesel for
oss, og fant ut hvor bussen til Yorgen ville komme.
Det satt også en annen dame der. Hun er en av
kunstnerne som stiller ut i galleriet. Hun lurte på om vi trengte transport til
butikken eller noe annet. vi takket for tilbudet, men sa vi ville komme tilbake
til henne i dag. det gjorde jeg, og hun kom ned til båten. Jeg tenkte bare å be
henne å kjøre meg til en bensinstasjon for å kjøpe noen kanner med diesel, men
hun fant ut at det var bedre om jeg kjørte henne og samboeren hjem og tok bilen.
Snakk om tillit! Hun la igjen mobiltelefonen slik at jeg skulle kunne ringe
lokalt billig. Til og med lommeboka lå igjen i hanskerommet.. Jeg kjørte
May-Bente og barna på kjøpesenter, og deretter dro de på kino og så Indiana
Jones.
Jeg fikk kjøpt alt jeg trengte, og mer til. Veldig
greit med bil.
 Her har vi Michelle foran maleriet hun holder på
med for tiden. Kjempeflink!
Nå sitter vi og blir kjent med Yorgen, og snakker
litt om morgendagen. Regner med at vi stikker utpå, og blir der i en tre ukers
tid.
Om elektronikken er på min side vil jeg nok komme
med noen betraktninger underveis.
Følg med!
Finn A.
|