Dominikanske Republikk
Smily IV's Blog
Finn A. Bostad
Wed 5 Mar 2008 19:45
19.11.87n
69.19.88w
Etter å ha sittet i
taxien til William, med innlagt heismusikkifisert-tango, på diverse turer rundt
til forskjellige gjøremål i San Juan var det deilig å sette kursen utpå
igjen.
På bunkringstur på
et supermarked. Barna klarte seg utmerket godt alene mens de voksne
handlet.
På vei ut.
Festningen ved innseilingen.
Plottern fortalte
oss at det var et drøyt stykke til første havn i Den Dominikanske Republikk.
189nm. Medvind og to spridde forseil gjorde at vi holdt en skikkelig god fart.
Turen var unnagjort på 24 timer. Det er veldig bra! Undervis hadde vi vind på
mellom 10-13ms. På natten kunne vi se de sedvanlige sqallsene på radaren, men vi
var så heldige at de bommet på oss alle sammen.
Vel fremme kastet
både Thea og vi anker i bukten utenfor byen Samana. I følge boken skulle det da
dukke opp personer som representerte myndighetene på stedet. Dette skulle vise
seg å stemme. Etter kort tid kom det 5 herrer i en liten båt. Først bordet de
Thea, og deretter oss. En av dem, han ble presentert som oberst og
nestkommanderende i området, bar uniform, resten var i sivil. Tollen og
narkotika inspektøren var også med, men forholdt seg passive. En annen fyr
skulle fungere som sekretær, men han hadde vist ikke fulgt særlig godt med på
skolen, så skrivingen ble det så som så med. De kaklet i vei på spansk, og fyren
fra havnemyndighetene oversatte. De var hyggelige nok, og etter at vi ble
fortalt at de satte pris på en liten gave, fortrinnsvis 10 USD, ble disse
overrakt og herrene forlot oss.
Havnefyren kom snart
tilbake og tok oss med inn til byen for å møte imigrasjonsmyndighetene og betale
havneavgiften. Grei nok prosedyre, men vi måtte ut med 93$ til immigrasjon og
15$ til havnen. Vi ble deretter kjørt ut til båtene våre
igjen.
Etter en velfortjent
hvil tok familien en tur inn til byen. Dette er ikke slik som vi har sett de
siste stedene vi har vært. Standarden er vesentlig lavere her. De har massevis
av butikker og det florerer av næringsdrivende. Alikevel er det en atmosfære av
dårligere kår her. Atmosfæren lider forsåvidt også under at hobbyen til
inbyggerne ser ut til å være å rase rundt på mopeder med tykk oljeblandet
bensin. Det virker også som om enhver foretningsdrivende med respekt for seg
selv har et støyende aggregat stående utenfor butikken sin, på fortauet. Kanskje
de ikke har betalt strømregningen, eller kanskje strømforsyningen rett og slett
er upålitelig? Vi fant ikke så mye som tiltalte oss i byen så etter kort tid
returnerte vi til hjemmene våre på vannet.
Litt stas er det
gjort på havneområdet. Bare synd de ikke kunne brukt litt pæng på bryggen
og.
Vi gikk til vi mente
vi hadde sett eksempler nok på den lokale byggeskikken, og returnerte retning
havnen og dinghy'n. Helt greit, men det er litt banan republikk stemning
her..
I morgen skal vi på
en liten ekspedisjon til en foss med et basseng som alle forsøker å selge oss
tur til. Vi har leid oss en fyr til å kjøre, og skal leie hester til å ri den
siste 1/2 timen frem. Barna gleder seg, og Truls og jeg har tenkt å bruke
apostlenes hester..
Finn
A.