Dominikanske Republikk

Smily IV's Blog
Finn A. Bostad
Wed 5 Mar 2008 19:45
19.11.87n 69.19.88w
Etter å ha sittet i taxien til William, med innlagt heismusikkifisert-tango, på diverse turer rundt til forskjellige gjøremål i San Juan var det deilig å sette kursen utpå igjen.
 
 
På bunkringstur på et supermarked. Barna klarte seg utmerket godt alene mens de voksne handlet.
 
 
På vei ut. Festningen ved innseilingen.
 
Plottern fortalte oss at det var et drøyt stykke til første havn i Den Dominikanske Republikk. 189nm. Medvind og to spridde forseil gjorde at vi holdt en skikkelig god fart. Turen var unnagjort på 24 timer. Det er veldig bra! Undervis hadde vi vind på mellom 10-13ms. På natten kunne vi se de sedvanlige sqallsene på radaren, men vi var så heldige at de bommet på oss alle sammen.
Vel fremme kastet både Thea og vi anker i bukten utenfor byen Samana. I følge boken skulle det da dukke opp personer som representerte myndighetene på stedet. Dette skulle vise seg å stemme. Etter kort tid kom det 5 herrer i en liten båt. Først bordet de Thea, og deretter oss. En av dem, han ble presentert som oberst og nestkommanderende i området, bar uniform, resten var i sivil. Tollen og narkotika inspektøren var også med, men forholdt seg passive. En annen fyr skulle fungere som sekretær, men han hadde vist ikke fulgt særlig godt med på skolen, så skrivingen ble det så som så med. De kaklet i vei på spansk, og fyren fra havnemyndighetene oversatte. De var hyggelige nok, og etter at vi ble fortalt at de satte pris på en liten gave, fortrinnsvis 10 USD, ble disse overrakt og herrene forlot oss.
Havnefyren kom snart tilbake og tok oss med inn til byen for å møte imigrasjonsmyndighetene og betale havneavgiften. Grei nok prosedyre, men vi måtte ut med 93$ til immigrasjon og 15$ til havnen. Vi ble deretter kjørt ut til båtene våre igjen.
 
Etter en velfortjent hvil tok familien en tur inn til byen. Dette er ikke slik som vi har sett de siste stedene vi har vært. Standarden er vesentlig lavere her. De har massevis av butikker og det florerer av næringsdrivende. Alikevel er det en atmosfære av dårligere kår her. Atmosfæren lider forsåvidt også under at hobbyen til inbyggerne ser ut til å være å rase rundt på mopeder med tykk oljeblandet bensin. Det virker også som om enhver foretningsdrivende med respekt for seg selv har et støyende aggregat stående utenfor butikken sin, på fortauet. Kanskje de ikke har betalt strømregningen, eller kanskje strømforsyningen rett og slett er upålitelig? Vi fant ikke så mye som tiltalte oss i byen så etter kort tid returnerte vi til hjemmene våre på vannet.
 
 
Litt stas er det gjort på havneområdet. Bare synd de ikke kunne brukt litt pæng på bryggen og.
 
 
Vi gikk til vi mente vi hadde sett eksempler nok på den lokale byggeskikken, og returnerte retning havnen og dinghy'n. Helt greit, men det er litt banan republikk stemning her..
 
I morgen skal vi på en liten ekspedisjon til en foss med et basseng som alle forsøker å selge oss tur til. Vi har leid oss en fyr til å kjøre, og skal leie hester til å ri den siste 1/2 timen frem. Barna gleder seg, og Truls og jeg har tenkt å bruke apostlenes hester..
 
Finn A.