Dag 5
Smily IV's Blog
Finn A. Bostad
Fri 30 Nov 2007 13:10
22.36.29n
25.48.45w
Å heissann..! Er vi
ikke kommet lenger.. Det var med forskrekkelse jeg kunne konstatere at vår
gjenværende distanse ikke hadde forandret seg nevneverdig siden i går. Hva kan
det skyldes..? Utagerende festing med tilhørende medikamentbruk som overskygger
evnen til å følge en rett linje over havet..? Eller, kanskje vi hadde brukt for
mye tid på bading og slaraffenliv i forhold til det som burde være vår
prioriterte streben etter båtfart..? Men nei, vi har hatt en plan! Om den
er lur eller ikke gjenstår å se. Vi har fra flere kilder fått kraftige advarsler
om at det vil være et felt med vindstille på den rette linje (det er som kjent
ikke alltid like lett å følge den smale sti) mot St. Lucia. Derfor valgte
vi å gjøre noe med det. Vi satte kursen kraftig sydover i går. Dette betyr at vi
ikke har avansert noe særlig mot målet, men at vi har posisjonert båten bedre
for forholdene som etter sigende skal komme. Men.. Vi glemte å mønstre på en
krystallkule kyndig person. Det er derfor slett ikke sikkert at vi har
vunnet noe på dette. Det finner vi ut.
En ting som er helt
sikkert er at i nattens mulm og mørke, når Smily IV ligger og dasker med
seilene i rotesjø uten vind, durer det forbi seilbåter til høyre og venstre. Vi
har valgt å ikke bruke opp dieselen vår enda. Det vil nok også gjøre utslag på
resultatlisten inntil vi finner det for godt å bruke våre reserver i en mulig
vindstille periode nærmere målet.
Fisker er dyre! Det
kan jeg foreløpig slå fast etter å ha hatt dyrt fiskeutstyr uti i flere dager
uten å få annet enn ett napp (som dessuten lagde stor skade på sluken). Vi lever
i håpet, og har faktisk sett kjempesvære fisk svømme ved siden av båten. De er
på størrelse med delfiner.
Nå er det 25 grader
i vannet. I natt var det ikke under 21 grader i luften. Hadde det ikke vært for
alt vannet som datt i hodet på meg (hadde vi hatt vannkraftverk ombord kunne vi
lyst opp alle fisker folk og dyr over, under og ved siden av oss). Jeg ble
skikkelig klissblaut. Til pass for meg når jeg tenker meg om. Jeg kunne jo bare
tatt på meg en skikkelig bukse og jakke. Men nei da, prisipper går foran
fornuften. Her skal det være shorts og sommerlig påkledning til krampa tar meg
(lurer foresten på om det er den samme krampa som tar folk som bader når de har
spist..?).
Det er deilig med
mannskap som tar initiativ. Da tenker jeg spesielt på den type initiativ som
plasserer snadder for mitt alltid sultne åsyn, eller det som sitter oppe
mesteparten av natten uten å klage og vekke meg. Slikt kan
likes.
Alle trives ombord.
Vi har en lett og fin stemning. Ingen har fått huden full for å ha pisset
utenfor. Heller ikke har noen gått i tottene på hverandre for å ha sett, sagt
eller gjort noe som ikke den andre kunne like.
I går kveld viste
Cinema Atlantico "Fridtjofs jul" på DVD. Der satt vi alle sammen og koste oss i
sofaen, midt ute i Atlanteren med sommervarme på alle kanter, og så på en god
norsk vinter og juleforberedelser.
Kult spør du
meg..!
Finn
A.