Utstyr og slikt

Smily IV's Blog
Finn A. Bostad
Thu 1 Nov 2007 10:38
Etter å ha vært på
tur i over 4 måneder har vi gjort oss endel erfaringer om ytstyret vi har
ombord.
Klær.
Vi har med oss masse
klær for alle mulige forhold (kanskje med unntak av
vinterklær..).
Av seilklær har vi
både det som er beregnet for røffe forhold i all slags vær, og slikt som er
beregnet for bruk i varme og ikke så krevende forhold. I begynnelsen av turen
fikk vi god bruk for det som brukes i dårlig vær. Vi hadde kulinger i 10 graders
varme i åpent farvann, og da nytter det ikke å være uten godt utstyr.
Her bruker vi Gill sine offshore sett. May-Bente har litt lettere utstyr enn
meg, Key West, og jeg har Atlantic. Det er viktig å holde seg tørr og varm, og
det oppnår man ved å bruke isolerende lag under, og skall beskyttelse utenpå.
Når man står ute og seiler i natten er det veldig viktig å holde på
komforten.
Etter som det har
blitt varmere har vi gått over til å bruke lettere klær. På overfarter hvor det
ikke er kalt, men man småfryser, er f.eks et Soft Shell sett utmerket. Begynner
det å regne kan man ta et lettere skall lag utenpå.
Ellers går det mye i
teknisk undertøy, og hurtigtørkende plagg.
Når det gjelder klær
ellers er det ikke mye man trenger. Vi går stort sett i shorts og t-skjorte. Et
par ganger har det vært bruk for litt penere tøy. Selv har jeg ikke hatt på meg
langbukse siden før vi krysset Biscaya.
Navigasjon/kommunikasjon
Vi har Simrad sine
Navstations montert ombord hos oss. Sammen med B&G sin instrumentserie er vi
godt dekket. Radaren gir oss en utrolig fin hjelp om natten, og i vanskelige
forhold som f. eks trafikkseperasjonssystemene i Den Engelske Kanal. Kombinert
med plotteren med C-Map har man veldig god kontroll. Vi har en skjerm ute ved
styreposisjonen, og en inne ved kartbordet. Her er det delte meninger om hva som
er hensiktsmessig, men selv ser jeg det som uvurderlig å ha all informasjon
samlet der jeg står og styrer. Samtidig er det greit å kunne sitte inne og følge
med. Om natten hender det at jeg sitter litt inne ved kartbordet og følger med
på radar (selvfølgelig stikker man hodet opp i blandt!). Erfaringen er at svært
ofte oppdager man båter på radar før man legger merke til de visuelt. Radaren er
i stand til å se store skip opp til 24nm unna. Det gjør man ikke med øynene. I
tillegg er det på de fleste radarer en alarm som kan fortelle om det dukker opp
noe. Denne stoler man ikke på fullt og helt! Små båter, dvs andre seilbåter,
dukker ofte ikke opp før de er ganske nærme. Utkikk er viktig.. Vi har lagt
merke til at det er stor forskjell på ekkoet de forskjellige båtene lager.
En god radarreflektor er viktig. Vi har en mastemontert stor reflektor. Andre
bruker rimeligere mindre reflektorer, og synes ikke så godt. Det finnes også
aktive reflektorer og da er man svært godt synlig.
Vi har VHF med
stasjon inne, og ute. Det er en god idé å ihvertfall ha en håndhold tilgjengelig
for bruk ute. Det er svært ofte man får bruk for den i forbindelse med kanaler,
slusing, og inn og ut av havner. VHF'en har gitt mange en aha opplevelse. Når
den virker er den utmerket som kommunikasjon over korte avstander. Men, det er
ikke altid den gjør det. Antennen er et svakt punkt. Det er en lurt å ta en
radiosjekk med jevne mellomrom, og da ikke bare til nærmeste
båt.
Ellers har vi
Iridium satelitt telefon. Den virker alltid. Den bruker vi til å sende SMS
mellom båtene når vi ikke er innenfor VHF rekkevidde, eller mobildekning. Vi
kobler oss også opp på nettet og sender og mottar e-post med den. Vi bruker en
tjeneste fra Mailasail. Det er også de som leverer den blogg
tjenesten dere leser. Veldig god service, og enkelt å sette opp med deres
programvare. Jeg kjøpte også utstyret fra dem. Litt dyrere der, men det er jeg
villig til å betale når servicen er så god som den er.
Strøm
Dette er noe alle
snakker mye om. Før avgang monterte vi større dynamo på motoren kombinert med en
skikkelig regulator fra Ladac. Nå lader vi ca. 50Ah på tomgang, og 80 på
1500RPM. Dynamoen skal kunne levere 110Ah, men da må batteriet være "sultent" og
turtallet noe høyere. Vi bruker mellom 50-100Ah i døgnet når vi ligger på svai.
Det er med et forsiktig forbruk av lys, ankerlanterne, kjøleboks og fryser, og
litt lading av diverse mobiler og slikt.
Vi har også en
DuoGen. Den er kombinert vind, og vanngenerator. På svai i vindmodus gir den bra
med strøm om det blåser fra 6ms og oppover. Da er den istand til å drive hele
båten. Det blåser ofte såpass, og da er alt vel. Siden det ikke alltid blåser så
mye kjøpte jeg et solcelle panel på 50W. Når det er rettet direkte mot solen gir
det 3-3,5Ah. Dvs. at i løpet av en solskinnsdag får vi inn ca. 20-30 Ah fra det.
Ikke mye, men i kombinasjon med DuoGen blir det vesentlig lengre mellom hver
gang vi må lade. Når vi ligger på svai og det blåser litt samtidig som det er
sol, lader vi batterier om dagen, og bruker om natten.
Vi har nå såpass bra
effekt av dette utstyret at vi må kjøre motor, eller vårt 1Kw Honda agregat ca.
hver 3-4 dag, og da ikke særlig lenge.
Underveis for seil
gir DuoGen stort sett nok strøm til å drive alt. Vi bruker vesentlig mer strøm
når vi seiler enn når vi ligger i ro. Hvis vi seiler i over 7kts trenger
vi ikke tenke mye på forbruket. Da leverer DuoGen ca. 10Ah. Farten
varierer naturligvis, og det hender at vi starter motoren for å motorseile, og
da lader vi selvfølgelig også. Her er det også fornuftig med en god dynamo, med
en regulator som gir optimal lading.
Anker
Det er mange ankere
som er gode. Vi har et 25kg Delta anker. Av det jeg har sett er det det mest
brukte ankeret på de fleste langturbåtene. Bruce har jeg ikke sett mange
av.
Vår erfaring med
Delta ankeret er svært god. Vi har ligget på svai mange ganger når det har blåst
12ms eller mer. Vi har dregget to ganger. Den første var i en av riaene i
Spania. Da lå vi på svai i en bukt med gjørmebunn. Etter å ha tatt nytt feste lå
vi i ro. Her hvor vi ligger nå er det også gjørme. Jeg har vært nede og sett på
ankeret. Det ligger nesten nedgravd. Ser bra ut, men vi klarer å dra det løs med
kraftig bakking. Jeg tror det kommer av at gjørmen er så løs at det ikke er nok
hold i den. På sand derimot er det helt utrolig hvordan ankeret holder. Selv om
det ikke er helt nedgravd er det ikke mulig å dra det løs med motorkraft. Det er
på slik bunn vi har ligget i den værste vinden. Den natten det blåste 22ms i
Cascais røyk vi tauet som var mellom kjettingen og båten. Selv da rikket ikke
ankeret seg. Vi er ikke lenger søvnløse selv om det blåser vesentlig mer
enn det vi er vant til hjemmefra..
Fasiliteter
Vi har ligget mye i
marinaer underveis ned hit. Det er mulig å bare være i marinaer, men noe
vanskeligere å unngå og måtte innom hvis man ikke vil. Undervis ned Nordsjøen,
og Den Engelske Kanal, er det ikke mange muligheter for å ligge på svai. Noen
unntak er det alikevel. I Spania er det fult mulig å ligge på svai stort sett
overalt. Nedover Portugal er det nesten ingen muligheter.
Alle marinaer har
gode fasiliteter (stort sett). De har den vanlige tre pinners 220v pluggen, med
noen innslag av den litt større varianten. Der hvor de bare har den store er det
mulig å låne adapter. Vann er det stort sett på alle brygger. Vi har ca. 600l på
tankene, og med forsiktig bruk holder det i 2-3uker.
Gjennomsnittlig pris
i marinaer for vår båt vil jeg tro ligger på ca. 30€
døgnet.
Vi har norske gass
flasker med industri kobling. Til å begynne med på turen var frustrasjonen stor
over at det ikke gikk an å få fylt opp gass, bare byttet flasker. Camping gass
er en standard som har vært overalt. Vi har med 4 stykker 5kg industriflasker.
Én flaske holder i 4 uker. Vi både kokkelerer, griller, og baker uten
forbehold.
Først i Cascais i
Portugal fikk vi fylt opp våre egne flasker. Det nytter ikke å henvende seg til
bensinstasjoner. De bare bytter. Enten må man få noen fra marinaen til å ordne
transport og fylling, eller så må man selv oppsøke industriområdene hvor de
riktige firmaene holder til.
Vi skal få fylt opp
i Las palmas, og bør da ha gass mesteparten av Karibien før vi trenger å fylle
igjen. Skulle det knipe er det jo bare å kjøpe en flaske av den lokale
standarden og sette på en regulator som passer.
Vi har ikke
papirkart over alle stedene vi har vært. Om man har overseilingskart, og
pilotbøker med gode beskrivelser, kan man trygt komme seg inn i havner.
Selvfølgelig er plotteren også uvurderlig, men den skal man jo som kjent ikke
stole utelukkende på..
Finn A. Bostad