Mandag 25. juli, 61:56N 5:07.2E

 

En stund siden siste blogg. De siste dagene har vært preget av forsøk på å fatte og forstå hva som skjedde på fredag. Radioen har stått på så godt som hele tiden, og vi har pløyet avis- og nettsider (inkludert en fornuftig analyse fra broder Aage). Beretningene fra de overlevende fra Utøya har vært sterke vitnesbyrd og gjort dype inntrykk. Jazzfestival og seiling – og selvopptatt rapportering fra det - kommer unektelig i annen rekke.

 

Vi var på utekonsert på Romsdalsmuseet fredag, etter at bomben hadde gått av i Oslo sentrum. Mens først Sinead O’Connor spilte, og etterhvert Jarle Bernhoft, begynte meldingene fra Utøya å komme inn via twitrende mobiltelefoner. Selv om vi da ikke var i nærheten av å skjønne omfanget av det som foregikk, var det vanskelig å konsentrere seg om musikk, og da arrangørene til slutt bestemte å avbryte konserten var det en lettelse og føltes veldig riktig.

 

Jeg hadde ternkt i denne bloggen å beskrive hvordan seilasen inn til først Ålesund og så Molde hadde gått gjennom den vakreste naturen jeg hittil har sett på turen, og hadde vært en flott måte å komme hjem til Norge på. Så skjer dette meningsløse, som snur opp ned på denne hjemkomstfølelsen. Grusomme hendelser. Likevel finnes en slags trøst i måten Norge har reagert på – samlende, gjensidig støttende, og med stadige understrekinger fra alle hold at dette ikke skal imøtegås med innskrenking av frihet.

 

Tor Arve kom ombord på torsdag. Vi dro fra Molde i går, og er akkurat nå i Måløy for å handle, før vi seiler litt videre i ettermiddag. Ankommer sannsynligvis Bergen torsdag ettermiddag/kveld.