Praia

Alona
Axel Borchgrevink
Wed 23 Mar 2011 13:47
Tirsdag 22. mars 14:24.8N 23:30.5W
 
Da er Alona tilbake i rÃverbyen Praia, for siste gang. Grunnen til nok et besÃk her er at det bare er enkelte havner der kan man gjÃre den offisielle utsjekken fÃr en forlater landet, og Praia er en av dem. Selv om vi hadde foretrukket à gjÃre dette fra Palmeira pà Sal, er det unÃdvendig langt mot vinden à seile dit. Sà vi biter i det sure eplet og tar et par netter her.
 
Etter at vi dro fra Mindelo for en uke siden har vi vÃrt pà to Ãyer, Fogo og Brava. Begge er flotte Ãyer med dramatisk natur, men Fogo skiller seg ut. Det er en forholdsvis liten Ãy, ikke mer enn ca 25 km i diameter, men den stikker hÃyere opp i vÃret enn Norge. Toppen â en vulkan som oppstod etter utbruddet i 1951 â er pà hele 2.829 meter over havet. Den ligger midt inne i et digert og mye eldre krater, der den ene siden er ramlet sammen og sklidd ut i havet for tusenvis av Ãr siden, mens det stadig stÃr en halvsirkel igjen av den opprinnelige kraterveggen. Med en diameter pà Ãtte kilometer stikker denne veggen flere hundre meter loddrett opp nÃr en ser den innenfra. Det er ogsà spor etter andre utbrudd. Henrik og jeg gikk noen hundre hÃydemetre gjennom svart lavasand og grus, til toppen som oppstod etter det siste utbruddet, i 1995. Et merkelig goldt landskap, stort sett svart, men av og til rÃdt eller gult, og stadig med en svak eim av svovel her og der. Det morsomste var nedstigningen. Den gikk i full springmarsj gjennom lavasand. Litt som à stà pà ski pà fjellet, utfor dalsider utenom lÃypene: En trekker fÃrst opp en passende lÃype i hodet, der krumningen i terreng og fonner tilsier naturlige og myke svinger, og setter sà utfor. Pà samme mÃte tenkte vi ut fine lÃpebaner ned de svarte sandtakene, og satte av gÃrde mens bena gikk som trommestikker. Nedstigningen gikk ganske mye fortere enn turen opp â dessverre.
 
Med besÃket til Brava fikk jeg krysset av den siste av de bebodde Ãyene her pà Kapp Verde. Den er den minste, og fordi den ikke har flyplass â og fergetidene har det med à endre seg â er den ganske sà lite besÃkt av turister. Men det er en vakker liten Ãy, med en flott hovedstad full av forseggjorte villaer med utspring, tÃrn, karnapper, balkonger og sÃyler, og hager overgrodd av trÃr og buskas. Historisk har Ãya hatt en tilknytning til USA, fÃrst gjennom hvalfangst, ettersom amerikanske hvalfangere fra slutten av 1700-taller og inn i det 20. Ãrhundre la innom Ãya for vann, forsyninger og komplettering av mannskap. Mange kappverdianere ble med skutene tilbake til USA og slo seg ned der pà nordvestkysten. I dag sies det at det er 6000 innbyggere pà Ãya, og 14.000 Brava-vÃringer i USA. De forseggjorte bygningene har definitivt noe med dette à gjÃre, akkurat som de mange amerikanske ordene i den lokale kreolsken, og de store SUVâene med Stars and Stripes og God Bless America pà stÃtfangerne.
 
Avreise mot Senegal blir i morgen eller i overimorgen. Vi har bunkret det meste vi trenger til denne overfarten pà drÃye to dÃgn, og er ganske klare for à besÃke det afrikanske fastland.