Torsdag 24. februar 15:08.13N 23:12.30W

 

Tilbake pà fredfylte Maio igjen. Godt etter Santiago, der jeg fÃlte meg direkte utrygg i Praia, og ble sliten av maset fra de som skulle passe pà bÃt og lignende i Tarrafal. Men det var mye fint pà Ãya ogsÃ, og hadde en flott uke med Audun, med bÃde frisk seiling, besÃk i ruinene etter den gamle hovedstaden, vandreturer i ulendt terreng, busstur opp i dramatiske fjellformasjoner, og mye bading of sol.

 

Audun mÃnstret av natt til sÃndag, og neste morgen kom Turid med datter Sigrid ombord. Vi hadde noen dager med repetisjon av best-of-Santiago-opplevelsene med Audun, fÃr vi i gÃr seilte over hit til naboÃya Maio. Dette er kanskje den stilleste og mest bortgjemte Ãya, som guideboka sier, helt uten severdigheter, men med endelÃse strender en kan ha for seg selv, og muligheten til à fà ro i sjelen. En skotte jeg traff, som kjÃpte seg leilighet her for fem Ãr siden, sa han haddde reist hit âfordi han ville reise til verdens endeâ.

 

Av store opplevelser kan nevnes en ny hvalobservasjon, pluss et par mÃter med delfiner. Turid og Sigrid fikk begge deler â Audun ingen av dem. Sorry, Audun.