Portosín
Alona
Axel Borchgrevink
Thu 29 Jul 2010 20:52
|
Torsdag 29. juli 42:45.8 N 8:56.9 W
Lenge siden forrige blog-innlegg, og klagemailene er
begynt å strømme på. En, i alle fall.
Som sagt hadde Henrik og jeg en flott overfart fra
Irland, med værgudene på vår side. Særlig torsdagen, dagen før vi kom fram, var
flott. Med mye sol, og vinden stort sett bakfra, kunne vi begynne å kvitte oss
med stilongs og annet vinterutstyr. Og ettersom vi begynte å falle inn i
havseilingsrytmen, og var forholdsvis utsovet, satt vi oppe og leste i cockpiten
også på frivakt. Nattevaktene er mer slitsomme, når det er mørkt rundt en hender
det jo at en blir litt trøtt i løpet av en tretimers vakt. Selv hørte jeg på
lydbøker - Jo Nesbø og Dag Solstad var bra. Men kortnoveller av Frode Grytten
fikk jeg ikke helt fot på.
Vi ble fire dager i La Coruña. Litt smårusling rundt i
byen, et par museer, og diverse småjobber på båten. På mandag fikk jeg reparert
autopiloten, som sluttet å virke en dag i Irland. Fantastisk grei reparatør, som
bare skulle ha 50 euro, og som har gjort autopiloten bedre enn den har vært på
mange år. Natt til tirsdag var det releaseparty på internet for versjon 2 av
Henriks favorittspill, Starcraft, så da måtte vi selvsagt bli i havn for det.
Når partyet endelig var over og Henrik stavret seg i seng, i ett-tiden på dagen,
kastet jeg loss og vi seilte videre. Det har vært mye vind disse siste tre
dagene, lange strekk med liten kuling hver dag, og perioder med enda mer.
Heldigvis er det nordavind, som vi stort sett har hatt med oss. Kombinert med
skyfri himmel og godt og varmt i lufta blir det flotte seildager - i alle fall
etter at seilarealet er redusert etter forholdene. Den første dagen seilte jeg
litt lenge med full seilføring, og vindroret strevde fært med å holde en slags
kurs. Prøvde først med to rev i storseilet, men måtte til slutt stryke det helt.
Da ble plutselig båten ganske så snill og manøvrerbar. Så lenge det blåste
friskt gikk det heller ikke mye langsommere.
Vi har ligget for anker to netter nå, i to
forskellige Rias, som de kaller småfjordene her. Blåste opp gummibåten, og dro
inn til land og spiste på restaurant i går, i stedet med det klingende navnet el
Sardiñeiro. Vi bestilte likevel ikke fisk, men churrasco, og fikk noe
kjøttstykker som kunne mette langt større mannskaper enn oss. Det var også
unnskyldningen vår når de synes vi hadde spist lite: se så tynne vi er, det er
klart vi ikke kan spise mer.
Henrik drar hjem herfra på lørdag. Da vi kom inn til
marinaen her i Portosín for et par timer siden traff vi noen andre norske
seilere som skal hjem samtidig. Så vi har alt fått tilbud om skyss med deres
taxi til flyplassen. Så blir jeg alene et døgn, før Torkel og Jane
ankommer.
|