Howth

Alona
Axel Borchgrevink
Fri 9 Jul 2010 18:15
 Fredag 9. juli 53:23.6 N 6:04.0W
Er nå kommet til Howth, rett utenfor Dublin. Sitter og skriver på en pub, midt i rushtiden her inne (fredag kl 1830), og skjønner godt hvorfor jeg likte irske puber sist gang jeg var her (for ca 30 år sidenSad smile emoticon). Stemninger her er upåklagelig, selv om jeg kanskje er litt på utsiden... En skål i Smith'icks til Harald Su!
 
Fra Bangor seilte jeg til Isle of Man. Havna i Peel er bare oppe fra to timer før til to timer etter høyvann - ellers stenger de igjen porten for å beholde litt vannstand på innsiden. Var usikker på om jeg ville rekke fram, men god vind (selv om den som vanlig var ganske skarpt forfra) gjorde at jeg kom rakk stengetid med god margin. Rakk til og med fram til mer enn en omgang Spania - Tyskland, en kamp som endte som den burde. Det var to andre norske båter på havna, begge på vei hjem fra et års langtur til Karibia. Representanter fra alle båtene endte på samme pub (Ikke så rart, kanskje, den første du kom til fra havna. Minner egentlig litt om mitt korte, tidligere liv som sjømann, da vi sjelden kom lenger enn til havnekneipene.) og om ikke alle var like fornøyd med resultatet av kampen (det finnes faktisk folk som holder med Tyskland!), var det hyggelig selskap for en aleneseiler.
 
Jeg ble ikke lenge i Peel. Allerede kl 8 neste morgen løsnet jeg fortøyningene og satte kurs mot Dublin. Naboen min på brygga hadde en 43 fots Dufour, og sa kjekt at 'we'll catch up with you' ettersom han skulle samme vei og starte en halv time senere. Morsomt da å kunne konstatere at han aldri tok oss (dvs Alona og meg) igjen. Tvert i mot falt han bare mer og mer ned i le samtidig som han ble lenger og lenger bak - og etter en stund startet han motor og satte kursen rett mot målet, heller enn å seile på kryss. Jeg var derimot godt fornøyd med å seile, og fortsatte med det til langt over midnatt. Ca kl 2 om morgenen motret jeg forsiktig inn i marinaen til Howth Yach Club. Underveis hadde jeg kost meg med å høre en lydbok, spist thaikylling i kokosmelk med ris, hørt på Kikkans køntrimusikk, lest Olavs manus til en artikkel om norsk utviklingsforskning, krysset rundt fyret med det klingenede navnet Rockabill (antagelig litt feil med Garbarek på høyttalerne akkurat da!), og hatt en spennende seilas i full fart på innsiden av Lambay Island i stummende mørke.
 
(Plutselig ble det mye bedre plass her, etter at den stadig voksende gjengen jeg har hatt på babord, som gradvis har ekspandert inn over mitt bord og trengt meg opp i det ene hjørnet (bare på en hyggelig måte, selvfølgelig) fant mer lebensraum lenger inn i lokalet.)
 
Ble vekket av en annen norsk båt i dag tidlig, som skulle inn like ved der jeg lå. Hyggelige folk dette og, som hadde seilt rundt England med klokka, og nå er på vei nordover. Men de skal også ligge her i Howth noen dager. Tydeligvis tiden for nordmenn, dette her. Godt noe er konstant, etter at de fire siste havnene har vært i fire forskjellige land (Skottland, Nord-Irland, Isle of Man - som ikke en gang er med i UK - og Irland).
 
Har hatt en fin uke alene. Jeg koser meg med aleneseiling, og er glad i å ha tid for meg selv. Likevel slo tanken meg i går, at egentlig liker jeg vel best å seile sammen med folk. Kanskje det er håp for meg også - at jeg ikke er noen total einstøing?