Biscaya
Alona
Axel Borchgrevink
Wed 21 Jul 2010 14:19
|
Onsdag 21. juli 47:18.53 N 8:36.76 W
Det siste døgnet har det gått bra unna: 155 nm fra kl
1200 til 1200 gir en snittfart på 6,3 knop. Vinden har gradvis dreid slik at vi
seiler med den, og dermed er det også behageligere med bølgene og mindre sprut
over dekk. I dag har det også stort sett vært sol. Selv om det ikke er de helt
store syden-temperaturene enda, er det likevel gradvis behageligere seilas.
Underlig få båter vi har sett i løpet av disse snart to døgnene - noen få
lastebåter i det fjerne, et par fiskebåter, også de på ærbødig avstand, en gang
et uidentiifsert lys på natta. Til gjengjeld har vi hatt følge med flere grupper
niser eller delfiner i dag (er ikke helt stø på forskjellene, men disse hadde et
helt tydelig fargeskille, hvite på buken og grå over), som har svømt under og
rundt båten i lange perioder. Et par av dem gjorde til og med noen spektakulære
hopp, minst en meter opp i lufta fra bølgetoppene. Andre ganger ser en dem fra
siden, inne i en bølge. De er mestre i synkronsvømming, og svømmer gjerne to
eller flere tett ved siden av hverandre, tilsynelatende uten noen gang å dunke
bort i hverandre, samtidig som de svømmer rett mot båten så det ser ut til at de
ikke kan unngå å støte borti, men selvsagt bøyer de av akkurat i tide.
Har slepegeneratoren ute. Dette er et langt tau med en
propell i enden, som driver rundt en dynamo montert på båten. Heldigvis har ikke
delfinene vært interessert i dem. Men jeg så til min bekymring at den sluttet å
lade batteriene i dag tidlig. Jeg var helt sikkker på at nå var det noe galt med
det kompliserte systemet med regulatorer jeg har montert for å styre strømmen
fra de forskjellige ladekildene, som jeg bare skjønner ca 15 % av hvordan
fungerer. Var redd det skulle bli vanskelig å finne ut av og dyrt å
reparere. Men etterhvert så jeg at det hang noe grønt på propellen i enden av
tauet, og når jeg halte den inn viste det seg at en del av et grovt nylongarn
hadde viklet seg inn i propellen og gjorde at den ikke ville snurre særlig fort
rundt. Det var heldigvis en enkel sak å fikse.
Rart med en slik overfart med bare to ombord: Ettersom
vi sover på skift ser vi svært lite til hverandre. Tiden fordrives med lesing,
høre på musikk, lydbøker, etc. Slik sett får vi to ganske egne og kanskje ulike
opplevelser av seilasen. Men vi spiser sammen, og sover jo ikke bort hele
frivaktene våre, så litt fellesskap blir det da når vi er i samme
båt.
|