Mellom São Vicente og Fogo

Alona
Axel Borchgrevink
Tue 15 Mar 2011 17:19
Tirsdag 15. mars 16:32.57N 24:58.87.W
 
Selv om vi stadig har litt le for sjÃene fra SÃo Vicente og Santa Luzia i nord, sà gynger det godt her vi slÃrer avgÃrde i en liten kuling. Sola skinner, the Pogues synger pà stereoen, Henrik kulerân pà salongbenken, mens jeg fÃr unna en rask blog pà pcâen.
 
Henrik kom for en snau uke siden, med fly til Boa Vista. For à fà med meg mest mulig av karnevalet pà Mindelo, lot jeg bÃten ligge igjen der, og flÃy sist tirsdag for à mÃte ham. Vi kom tilbake til Mindelo torsdag, og har hatt noen avslappete dager fÃr vi kastet loss i dag, med kurs for Fogo. Vi har bestemt oss for à bli enda en stund her pà Kapp Verde. Pà den mÃten rekker jeg forhÃpentligvis à oppfylle ambisjonen om à besÃke alle de bebodde Ãyene her. Etter det setter vi kursen mot Senegal. Det betyr at besÃket til det mÃrke fastland blir redusert til en uke i Dakar. Det blir altsà ingen elveseilas, hverken i Senegal eller Gambia, og slett ikke noe besÃk til de flotte Bijagos-Ãyene i korrupte Guinea-Bissau. Det er mange grunner til at det er blitt sÃnn â blant annet vil ikke mitt danske forsikringsselskap dekke âsejlads pà floderne i Afrikaâ â men fÃrst og fremst dreier det seg om at jeg liker meg sà godt her pà Kapp Verde, har lyst til à se mer, og synes det er fint à kunne endre planer nÃr jeg fÃr lyst til noe annet og det ikke skaper problemer i forhold til planlagte av- og pÃmÃnstringer.
 
Akkurat hatt en rask kikk pà omgivelsene. Som vanlig er det ingen andre bÃter à se. SÃo Vicente er stadig synlig bak oss, men er i ferd med à viskes ut av disen. Fogo stikker over 2800 meter opp fra havet, og kunne teoretisk sett vÃrt synlig, men skyene i horisonten sperrer for den utsikten. Vi regner med à komme fram midt pà dagen i morgen, og vil nok ikke se noe til Ãya fà det lysner. I mens gÃr tida med musikk, lesing, spising, og soving pà skift. Greit à vÃre to ombord: forrige strekk, Praia til Mindelo, som er litt lenger enn dette, seilte jeg alene. Da sov jeg med vekkeklokke som sÃrget for at jeg aldri fikk mer enn 20 minutter i slengen, fÃr jeg mÃtte opp og sjekke kurs, seil og horisont. Gikk jo veldig greit det ogsÃ, og fÃlte meg overraskende nok helt uthvilt nÃr det lysnet av dag. Men det er unektelig enklere à ha en à dele vaktene med!