Las Palmas, Gran Canaria
Alona
Axel Borchgrevink
Fri 15 Oct 2010 18:09
|
Torsdag 14. oktober, 28:07.43N 15:25.37W
Siste kvelden på Lanzarote ble vi invitert på middag
ombord i Jageren, en Ovni på 44 fot. Dette er langturbåten par excellence, bygd
av aluminium, sterk som juling, med kjøl til å vippe opp, og i utgangspunktet
forsynt med det som trengs for å håndtere de tøffeste forhold. I tillegg var
Jageren utstyrt med alt tenkelig utstyr, og dobbelt opp av det meste, slik at
det er backup for alt som kunne komme til å gå i stykker. For eksempel hadde
båten, som skipper Gjermund sa, en meter medisiner ombord, og det var ingen
overdrivelse. Et komplett ekspedisjonsmedisinsk sett var pakket i fire
plastkasser som stablet oppå hverandre ble en meter høyt. Noe av grunnen til at
vi ble invitert ombord var nok nettopp at vår skipslege Cecilie skulle se
på det og fortelle ham hva han faktisk hadde.
For Gjermund har dette vært en bratt lærekurve. For et
år siden visste han ikke hva en sprayhood var. (For lesere i samme situasjon:
Dette er den lille kalesjen over nedgangsluken på en seilbåt, som gir litt ly i
cockpiten. Ganske basic seilerkunnskap, med andre ord.) Siden da har han
valgt, fått bygget og utstyrt en komplett langtursbåt for en fem års tur,
inkludert en avstikker til Antarktis, tatt kystskipperkurs, og seilt båten fra
Frankrike og hjem, og deretter ned til Kanariøyene. Til Madeira, fortalte han,
hadde de slitt litt med å få båten til å seile på lens, for som han sa,
han hadde ikke seilt medvind før. Men innen strekket til Kanariøyene hadde han
lært seg å spri fokka, og nå fungerte det også. Med alle systemene og
duppedittene ombord er det en utrolig mengde tekniske ting å sette seg inn
i, men Gjermund så ut til å håndtere det meste. Heldigvis var det langt fra bare
alvor ombord i Jageren. Jolla het naturlig nok Håndjageren, og i byssa hadde han
fått montert to ekstra kraner - den ene kom det pernod ut av, og brandy fra
den andre.
Assosiasjonene går til Lotto-millionærer, men Gjermund
har ikke tjent pengene sine på den måten. Likevel, gründer- og
gjennomføringsegenskapene har han tatt med seg til langtursprosjektet. Som
tilfellet er med meg er det han som seiler hele tiden, med forskjellige folk
ombord. Jeg har valgt ikke å ta med folk jeg ikke kjenner, mens han har vervet
styrmann Sigve gjennom internett. Sigve har vært mye på tur, men har heller ikke
seilerfaring. Likevel ser det ut til at de to har vært heldige med hverandre.
Gjermund synes nok min linje er litt vel forsiktig...
Tor-Arve, Cecilie og jeg hadde en flott overseiling fra
Lanzarote til Gran Canaria. Det var lite vind, og vi puslet oss av gårde med
seil som slo ettersom båten rullet i bølgene og det ikke var vindpress nok til å
holde dem ute. Litt irriterende, men vi nøt det drøye døgnet overseilingen tok
oss, med brødbakst, kyllingmiddag, nye cd'er fra gamle helter som Santana og
Phil Collins, rolige nattevakter under stjernene, og generelt god stemning.
Ettersom vi nærmet oss Las Palmas sa Cecilie at det eneste som var å utsette på
turoperatøren var at vi ikke hadde sett noen delfiner. Men da Tor-Arve like
etterpå oppdaget en flokk hvaler ble også det ankepunktet strøket. Vi var ikke
helt i stand til å bestemme typen, og de var ikke helt borte ved båten, men det
var i alle fall en flokk på bortimot ti dyr. En førstenotering for
skipperen.
Tor-Arve er nok litt skuffet over ikke å ha fått
bekreftet fordommene sine om Kanariøyene. Vi har ikke sett en eneste grisefest.
Men siste kvelden i Las Palmas fikk vi i alle fall smakt litt sangria. Men det
ble et spedt forsøk, vi endte i stedet på en fin restaurant i den gamle bydelen
i Las Palmas, der det var dårlig med charterturister men desto flere flotte
bygninger. Mannskapet mønstret av i går, og nå er jeg alene på Alona igjen. Fra
neste uke blir det en kjapp tur hjem på meg, for å nyte høstmørket og
novemberregnet i Oslo noen uker. Satser på å treffe noen av dere
der!
|